Høyres programkomité jobber i disse dager med å utforme partiets politikk for neste stortingsperiode. Komitémedlem og stortingsrepresentant Nikolai Astrup (38) sier skatteincentiver for investeringer i gründerbedrifter, bedre muligheter for å lønne ansatte i gründerbedrifter med aksjer og entreprenørskap som valgfag i skolen blir kampsaker i neste års valg, gitt at landsmøtet tar til seg komiteens forslag.

På linje, men i utakt

Arbeiderpartiet har de seneste månedene stilt seg på linje med flere av Høyres kampsaker, blant annet skatteincentiver og en opprydning i opsjonsskatten, men mener samtidig at Høyre har «null troverdighet» igjen i gründerpolitikken.

– All den tid dette bare er vidløftige tanker som man leverer det motsatte av i regjering, er jo dette forslag som i utgangspunktet har null troverdighet. Det vil fremstå mer som valgflesk enn reell politikk, sier stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen Torstein Tvedt Solberg (31) i Arbeiderpartiet.

– I avdelingen for gründerfiendtlig politikk tror jeg Arbeiderpartiet inntar tronen. De vil øke skattene kraftig for norske gründere, blant annet gjennom økt formuesskatt, svarer Astrup.

Opprør mot dagens politikk

– Når jeg snakker med gründere, merker jeg at det brygger til et opprør mot politikken til regjeringen, sa Tvedt Solberg da DN snakket med ham før helgen.

Mandag fikk han delvis rett. Da gikk 13 av Norges mest profilerte gründere ut med et manifest hvor de krever en betydelig opptrapping av ambisjonene for Gründer-Norge.

Initiativtageren, Frode Eilertsen (44), ledet frem til i sommer Schibsteds enhjørningslaboratorium, som skulle finne selskapets neste Finn.no.

– Jeg er bekymret for Norges utvikling, sier han.

Blant kravene er et eget digitaldepartement, programmering som obligatorisk fag i grunnskolen, et superfond på ti milliarder kroner til investeringer i gründerbedrifter, samt å vri to prosent av Oljefondet over mot investeringer i privateide vekstselskaper. Gründerplanen regjeringen la frem i 2015 var på 400 millioner kroner. Fondskravet fra gründerne alene er 25 ganger større i kroner og øre. Eilertsen hevder det hele handler om mer enn rammevilkårene til en del av norsk næringsliv. I en fremtid hvor teknologiselskaper trer inn i stadig nye deler av livet vårt, kan de også i større grad komme til å definere reglene i samfunnet.

Bekymret for fremtidens Norge

Da bør det være grunn til uro om ikke Norge er i front, mener Eilertsen.

– Det skjedde to ting kort tid etter hverandre som fikk meg til å gjøre dette. Det ene var Facebook og Espen Egil Hansen (Aftenpostens sjefredaktør journ.anm.). Man erklærte seier fordi et privateid selskap lot statsministeren vår republisere et bilde, samtidig som det i realiteten var Facebook som satt grensen for norsk ytringsfrihet, uavhengig av norsk grunnlov, regjering og høyesterett, sier Eilertsten.

Før han fortsetter:

– Uroen gikk til reell bekymring da jeg så statsbudsjettet. Det var ganske tydelig for meg at norske politikere, og da spesielt de som lagde statsbudsjettet, ikke har tatt innover seg skiftet i verden.

En rekke profilerte gründere signerer et opprop som går til angrep på ambisjonene til dagens gründerpolitikk. Fra venstre: Frode Eilertsen, Karl Alveng Munthe- Kaas, Tobias Bæck, Trond Riiber Knudsen, Andreas Hordvei Mjåset, Tor Jakob Ramsøy, Anita Schjøll Brede,  Andreas Thorsheim, Lauga Oskarsdottir.
En rekke profilerte gründere signerer et opprop som går til angrep på ambisjonene til dagens gründerpolitikk. Fra venstre: Frode Eilertsen, Karl Alveng Munthe- Kaas, Tobias Bæck, Trond Riiber Knudsen, Andreas Hordvei Mjåset, Tor Jakob Ramsøy, Anita Schjøll Brede, Andreas Thorsheim, Lauga Oskarsdottir. (Foto: Mikaela Berg)
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.