Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Gründer Ole Øivind Skaar (til høyre) og markedssjef Magnus Helgeby i Harper & Brooks satser knallhardt på Norge i markedsføringen av sine klokker. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Gründer Ole Øivind Skaar (til høyre) og markedssjef Magnus Helgeby i Harper & Brooks satser knallhardt på Norge i markedsføringen av sine klokker. Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Vil gjøre Norge til klokkeland

 På få år har det dukket opp en gruppe med norske klokkegründere. Alle bruker Norge rått i markedsføringen.

Fjorder, halsbrekkende stunt fra Trolltunga, isfjell og nordlys er blant ingrediensene i markedsføringen til Ole Øivind Skaar og hans unge klokkeselskap Harper & Brooks.

– Vi har et enkelt funksjonalistisk design og ser det norske har god appell rundt i verden, sier Ole Øivind Skaar.

I mange år jobbet han innen finans, blant annet i et oppkjøpsfond, og av utdannelse er han sivilingeniør og sertifisert finansanalytiker. Så kastet han seg ut i eventyret – å designe klokker, med mål om å nå verdensmarkedet.

– Jeg fant ikke helt mening med det jeg drev med, og så kastet vi oss ut i det, sier han om seg selv og partneren Espen Kopperud.

Berserk er Harper & Brooks' mest eksklusive modell.   Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Trolltunga-stunt

Harper & Brooks, som har klart å komme til salgs i 50 norske butikker, og har fått distributører i seks land, har ikke råd til å investere store summer i markedsføring. De prøver heller å skape historier rundt klokkene som de prøver å få ut i sosiale medier. 

– Vi samarbeider med klatreren Magnus Midtbø, og brukte hans Trolltunga-stunt for å promotere vår Berserk-serie. Det var en god match, sier Magnus Helgeby, innholdssjef i Harper & Brooks.

Han viser et bilde av klatreren som henger i én hånd 700 meter over bakken, fra det spektakulære Trolltunga-utspringet i Skjeggedal.

Svenske lagde milliardbedrift 

Det er mulig å bli rik på klokker, noe svenske Filip Tysander (31) har demonstrert. Han startet klokkemerket Daniel Wellington i et kjellerlokale i Uppsala for fem år siden, og omsatte i fjor for 1,4 milliarder kroner. 

Men for hver Tysander finnes det mange som aldri når opp.

En av dem som foreløpig har lykkes med å gå i pluss, er Bruvik Time, som drives av Rune Bruvik fra Haugesund. 

Bruvik har designet klokker med norsk fjordvann inne i baklokket på klokken, og en klokke med et kart av Svalbard under viserne.  

Bruvik omsatte i 2015 for 4,5 millioner kroner, med et driftsresultat på 250.000 kroner. Tidligere i år lykkes han med å få en distribusjonsavtale i Midtøsten.

Bruvik-klokke med Svalbard-motiv. Foto: Haakon Nordvik

– Klokker finnes det nok av i verden, og mange fine av dem sådan. Sveitserne og tyskerne er kjent for sine merker, som ofte spiller på tradisjon og historie. Derfor er vi nødt til å knytte produktene mot noe som gir folk mer enn bare tidsvisning, sier Bruvik, og fortsetter:

 – Jeg fulgte bare drømmen, og det har gått veldig bra. Selv om jeg startet opp rett etter finanskrisen, tror jeg timingen har vært veldig bra. Norsk design og Norge som destinasjon har vokst sterkt i denne perioden, sier Bruvik.

Markedsføring

En viktig grunn til at det finnes så mange klokkemerker er at hele produksjonen kan settes ut til ulike aktører. Kun et fåtall av verdens største eller mest eksklusive merker lager egne drivverk, eller andre deler. Å lage nye klokkemerker handler derfor mye om design, materialvalg og markedsføring.

Selskaper som Moods of Norway og Voss Water har banet vei for bruken av Norge og norsk natur i internasjonal markedsføring. Det satser de unge klokkemerkene nå på.

– Det handler om å bli lagt merke til, og bli sett på som annerledes. Norge er kjent for god natur og gode verdier, samtidig som reiselivet til Norge er økende. Det er nok ikke et enkelt marked å bryte inn i, så det handler om å bli lagt merke til ute i verden, sier Pål Næss, gründerdirektør i Innovasjon Norge.

 Han får støtte av professor emeritus Erik B. Nes ved Handelshøyskolen BI. Nes publiserte tidligere i år, sammen med kollega Geir Gripsrud, en fagartikkel om hvorvidt det kan lønne seg for merkevarer å knytte seg opp til land når man skal markedsføre seg selv internasjonalt.

– Markedsføring handler om å differensiere et produkt. Det må gjøres forskjellige fra alle andre produkter, særlig når produktene er ganske like. Når det gjelder klokker, vil en slik kobling til Norge ha en direkte forbindelse dersom uret er litt røft, for utendørs bruk. Da kan man på en fornuftig måte hekte markedsføringen til det tøffe norske klimaet og den røffe norske naturen, sier Nes. 

Advarer mot falskhet

BI-professor Nes har tidligere gjennomført en undersøkelse om Helly Hansen i Tyskland.

– Da fant vi at dess mer positive respondentene var til norsk natur og røft klima, jo mer positive var de til Helly Hansen-klær, sier Nes.

Nes understreker imidlertid at man ikke må dra koblingen for langt.

– Du må ikke skape feil inntrykk hos kundene. Dersom klokkene er designet i Norge, men produsert et annet sted, kan du ikke skape inntrykk av at de er 100 prosent norske, sier Nes, og viser til markedsføringen av Smirnoff Vodka i USA:

– Forbrukerne trodde det var importert fra Russland, når det i realiteten var et amerikansk selskap som sto bak. Det skadet Smirnoff i det amerikanske markedet, sier Nes.

 Harper & Brooks mener salget i Norge går veldig bra, men at den store testen er om merket også selger i utlandet. Målet for 2017 er skyhøyt – å komme ut i 1000 butikker og omsette for over ti millioner kroner.

– Målet er å bli ordentlig store, sier Skaar.

Hoppet av hotellbransjen

Lars Lindø gjorde omtrent det samme som Harper & Brooks. Lindø er utdannet fra Norges handelshøyskole og jobbet ofte 80-timersuker som salgsdirektør i en hotellkjede. Så sa han opp, for å erobre verden med eget klokkemerke.

– Det er skrekkblandet fryd, men fantastisk følelse, sier han.

– Målet er å skille oss ut med design og hvordan vi brander det – vi er norske, det legger vi ikke skjul på, sier Lindø.

Han håper også på drahjelp fra Norge som varemerke, men har gjort som svenske Tysander, og valgt svært utenlandskklingende navn: Fevrier. Det er navnet på en hest han har eid, samt at det betyr «februar» på fransk.

Solgte til sveitsere

Jørgen Amundsen mener han lagde Norges første klokkemerke da han begynte å lage klokker under Amundsen-navnet i 2002. Prisene varierte fra 50.000 til 220.000 kroner per klokke. Han opplevde først suksess og frisk prising da selskapet ble kjøpt opp av sveitsiske Villemont. Dessverre for Amundsen fikk han betalt i aksjer, og verdiene forsvant da Villemont gikk dukken i finanskrisen.

– En av hovedutfordrerne er å lage ting som skiller deg ut. Man må være unik i et slikt overbefolket marked. Det trenger ikke være på produkt, det kan være på distribusjon og markedsføring også, sier han.

Han mener Amundsen-klokkene fikk et marked fordi de kom med noe nytt, nemlig mekanisk solarnavigasjon som alltid viser i hvilken himmelretning solen står.

Amundsen driver nå klesmerket Amundsen Sport, med omsetning som i år går mot 18 millioner kroner, opp fra 11,5 millioner i fjor. Men han har ikke helt gitt opp å lage klokker, og kjøpte tilbake merkevaren Amundsen fra konkursboet i Villemont.

 

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter