Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Clara Beate Malm (fra venstre), Karstein Lien og Tore Helland i Turtleneck prøver å selge aksjer til flest mulig for å få produktideer, tilbakemeldinger og hjelp fra sine eiere. Foto: Fartein Rudjord
Clara Beate Malm (fra venstre), Karstein Lien og Tore Helland i Turtleneck prøver å selge aksjer til flest mulig for å få produktideer, tilbakemeldinger og hjelp fra sine eiere. Foto: Fartein Rudjord les mer

Vil vippse folk flest inn i gründerbedrifter

Nå sørger DNB for at du kan vippse penger til gründerideer. På sikt vil banken åpne for at folk flest kan bytte penger mot aksjer. – Det er jo som å tippe i lotto, sier gründerne i Turtleneck.

– Vi håper på 50 nye medeiere. 100 ville vært fantastisk, sier gründer og tidligere oljeingeniør Karstein Lien (33).

I 2015 gikk han og medgründerne i Turtleneck til folkefinansieringsplattformen Kickstarter for å undersøke om folk var interessert i ideen deres. Turtleneck har laget en fargerik strømpe som forhindrer at ledningene til telefonørepluggene krøller seg.

DNB driver «Vippsstarter» (et prosjektnavn som skal byttes ut) hvor man kan samle inn penger til idrettslag og gode formål. Nå er plattformen utvidet, slik at gründere kan gjøre alt fra å teste interessen for et nytt produkt til å samle inn penger til en nabolagskafé. Folk flest skal enkelt kunne vippse penger til prosjekter de ønsker å støtte.

Turtleneck as

  • Stiftet i 2013.
  • Tre ansatte og fire praktikanter.
  • Lager moteriktige småting som gjerne løser et praktisk problem og har en link til elektroniske forbrukerprodukter. 
  • Omsatte for 720.000 kroner med et resultat før skatt på 229.000 kroner i 2015.
Vis mer

På noen få dager solgte gründerne i Turtleneck tusen ledningsstrømper, siden har de solgt ytterligere 9000. Nå er planen å få en rekke nye, praktiske produkter ut i markedet: nettbrettmapper, nødladere, strømper for nye ledninger og minihøyttalere med sugekopp som bruker flaten den festes på som lydelement.

Ulike produkter fra Turtleneck. Selskapet jobber ut fra en idé om å lage moteriktige ting som gjerne løser et praktisk problem og har en link til elektroniske forbrukerprodukter. Foto: Fartein Rudjord

Men denne gangen har gründerne gått et steg videre ved å invitere folk flest til å bli investorer i selskapet, heller enn å bare be dem støtte utviklingen av et bestemt produkt. 

Aksjebasert folkefinansiering gikk i 2015 forbi tradisjonell belønningsbasert folkefinansiering i Europa, ifølge Universitetet i Cambridge. Totalt ble det investert over 5,4 milliarder euro i gründerbedrifter i Europa på denne måten i 2015.

Til nå har gründerne i Turtleneck fått 32 nye investorer og 325.000 kroner. Kampanjen foregår på den finske plattformen Invesdor, men også Norges største bank har fått øynene opp for ideen.

Aksjebasert folkefinansiering

  • Folkefinansieringsprosjekt har tradisjonelt sett vært belønningsbasert: Noen ønsker å produsere et produkt, for eksempel en bok, og ber massene hjelpe til med å finansiere prosjektet. Som belønning for hjelpen får de som har bidratt, enten boken eller en mer påkostet utgave av boken eller en annen form for belønning.
  • I aksjebasert folkefinansiering er belønningen i stedet aksjer i selskapet. 
Vis mer

Vil vippse gründerbedrifter

Den første versjonen av DNBs nye plattform støtter kun tradisjonell, belønningsbasert folkefinansiering hvor man for eksempel får produktet man er med på å finansiere. Å bytte penger mot aksjer er ikke mulig.

DNB-sjef Rune Bjerke (56) har tidligere uttalt til DN at aksjebasert folkefinansiering utvilsomt kommer og at han håper DNB kan tilby tjenesten.

– Vi er ikke der at vi kan bruke det til egenkapital. Det er noen regulatoriske hindre. Vi følger veldig nøye med og ønsker at det regulatoriske blir enklere. Jeg tror dette er en spennende måte å åpne for tidligfaseinvestering på en ryddig måte, sier konserndirektør for bedriftsmarked Benedicte Schilbred Fasmer (51) i DNB.

Og fortsetter:

– Det er jo et paradoks at man får putte så mye penger man vil inn i lotto. Sjansene for å vinne ved å gå inn i en gründerbedrift er i alle fall større enn i lotto. Vi spiller pengespill for 40 milliarder, men vi investerer 500 millioner i vekstbedrifter.

Høy risiko

Både DNB og gründerne i Turtleneck er ærlige på at å investere i en gründerbedrift innebærer høy risiko.

– Det er jo egentlig som å tippe i lotto, sier medgründer Tore Helland (34) i Turtleneck.

Når gründerne snakker med venner og kjente som vurderer å investere, advarer de alltid mot å investere penger de ikke kan tape.

Medgründerne Lien og Helland har selv gjort investeringer i gründerbedrifter, men da som små investeringer ved siden av tryggere sparealternativer.

– En sånn tilnærming vil være fornuftig. Det må være som en liten del av et større hele, sier Fasmer i DNB.

– Er dette likevel et investeringsprodukt å eksponere småsparere for?

– Det har jeg ikke svaret på nå. Det er også noe av grunnen til at vi ennå ikke går inn i [aksjebasert folkefinansiering], sier hun.

En god, dårlig idé

– Det å investere i oppstartsbedrifter er en forferdelig dårlig idé, sånn i utgangspunktet, sier partner Alexander Woxen (42) i Startuplab.

Han investerer i oppstartsbedrifter, men er ærlig på at han jobber på et felt hvor få – om noen – har funnet oppskriften for å plukke fremtidens vinnere.

– Oppstartsselskaper er den dårligste aktivaklassen i Norge de siste 20 årene. Det er en grunn til at det er veldig få fond igjen som ikke er statsfinansierte, sier han.

Alexander Woxen i Startuplab. Foto: Aleksander Nordahl

En lang eierliste kan også skape kaos og kan bli et problem når man senere vil hente penger fra større investorer, ifølge Woxen. Han er likevel ikke udelt negativ til en ideen om å la småsparere investere i gründerbedrifter gjennom aksjebasert folkefinansiering.

– En fondsforvalter, som forvalter masse penger, er fortsatt bare ett hode. Det er ingen som sitter med krystallkulen og kan se fremtiden, sier Woxen.

Folkefinansiering vil gjøre det mulig å bekrefte at det finnes et marked der ute før du i det hele tatt begynner å brenne penger. 

– Det som er spennende med folkefinansiering, er at du er mye tettere på markedet, sier Woxen.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter