Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kompleks og rask problemløsing, sterkt etisk kompass, kritisk tenkning, samarbeid og et globalt livssyn blir ungdommens konkurransefortrinn i det nye arbeidslivet gjennomsyret av teknologi og data, skriver Silvija Seres (fra venstre), Julija Pauriene og Maria Akkuratnova. Foto: Øyvind Elvsborg
Kompleks og rask problemløsing, sterkt etisk kompass, kritisk tenkning, samarbeid og et globalt livssyn blir ungdommens konkurransefortrinn i det nye arbeidslivet gjennomsyret av teknologi og data, skriver Silvija Seres (fra venstre), Julija Pauriene og Maria Akkuratnova. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

– Barna våre må alle være gründere

Hvordan forbereder vi våre barn på en fremtid hvor over halvparten av jobbene som de vil jobbe med ikke er blitt funnet opp ennå?

Fremtiden er digital, og flere yrker kommer til å kreve at vi besitter digital kompetanse og ferdigheter. Vinnerne i fremtidens arbeidsmarked blir de med høy teknologisk kompetanse og god mestring av realfagene (Stem som står for Science, Technology, Mathematics, Engineering).

Det siste året i Norge har mange ønsket å dulte ungdommen i denne retning, blant annet ved å legge mer vekt på programmering og bruk av dataverktøy i undervisningen. Vi har sett gode kampanjer med mål om å «lære kidsa å kode», og flere samfunnsfag berikes med digitale midler. Det er bra. Men fremtiden vil kreve mer av oss.

Jobbmarkedet blir grunnleggende endret de kommende årene. Tallene varierer sterkt: i Norge blir én av tre jobber automatisert de neste 20 årene, og i Sverige tror man at halvparten av dagens jobber forsvinner på samme tid, og fra Oxford sier de 47 prosent på 25 år. Slike svingninger er naturlige: i tider med store omveltninger er uforutsigbarheten like stor. Det eneste sikre er at endringen blir voldsom, og vil kreve helt nye jobber og ny type kunnskap.

I dag vet vi ikke hvilke yrker som skal finnes om ti år. Over 65 prosent av jobbene som dagens skolebarn skal jobbe i eksisterer ikke ennå, de vil basere seg på teknologier som ikke finnes i dag, og de vil dreie seg om problemstillinger vi ikke kan forestille oss. Nye teknologier som kunstig intelligens tilbyr store effektiviseringsmuligheter, og nye jobber vil fremtvinge seg uavhengig av politisk beskyttelse av de gamle.

Hvordan forbereder vi dagens elever og studenter på en slik uforståelig fremtid? Norsk skole digitaliseres, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Hver fjerde norske 15-åring mangler grunnleggende kompetanse for å kunne bruke digitale verktøy i faglig sammenheng. Over halvparten av elevene sier at bruk av digitale midler i klasserom virker forstyrrende for dem. Altfor ofte blir elever sittende én-til-én med en Ipad og løse repeterende og usammenhengende oppgaver, som gir begrenset dybdekunnskap og null økt motivasjon.

Teknologi skal ikke være mål i seg selv i klasserommet, men et verktøy som gjør læring mer effektiv og engasjerende. Det digitale innholdet og verktøyene finnes der ute, men skolene må kunne utvikle seg friere, mer likt næringslivet, gjennom kunnskapsrelatert gründerskap.

Læring skal ikke kun skje innenfor skolens vegger og i henhold til læreboken. Nye metoder og verktøy, slik som virtuell realitet og Makerspaces, skal kunne testes på en rask måte i begrensede omgivelser. Slik kan skoler unngå sitt eget Kodak-øyeblikk, til tross for stram styring fra myndigheter.

Gitt et fremtidsbilde der kunnskapen utdateres mye raskere, må vi ha mye høyere ambisjoner til hva slags problemer våre barn evner å løse, og hvordan. Tverrfaglig læring, der kunst, samfunnsproblematikk og teknologi integreres i felles prosjekter, effektiviserer læring og utvikler instrumentelle ferdigheter i samspill med andre.

Barna våre må alle være gründere og tenke kreativt for å være attraktive i et arbeidsmarked dominert av teknologier som utfører de repeterende jobber. De må mestre nye måter å forholde seg til andre mennesker, både i livet og den digitale verden, og kommunikasjon og empati blir viktigere enn noensinne. Kompleks og rask problemløsing, sterkt etisk kompass, kritisk tenkning, samarbeid og et globalt livssyn blir deres konkurransefortrinn i det nye arbeidslivet gjennomsyret av teknologi og data.

Den definerende fordelen våre barn trenger fremfor stadig smartere maskiner er deres kreativitet og evne til å stille gode spørsmål. På grunn av den underliggende teknologiske eksponentielle veksten kan barna våre aldri stoppe å lære. Så, er vi modige nok til å overføre suksessoppskriften fra næringslivet til skolen?

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå