Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Nordmannen Alexander Børve står bak en app på mobil som kan avsløre hudkreft. Foto: Axel Öberg
Nordmannen Alexander Børve står bak en app på mobil som kan avsløre hudkreft. Foto: Axel Öberg les mer

– Jeg forsto at det var muligheter og at det ville komme telefoner med bra kamera i fremtiden

En Palm Pilot og brisne folk startet kirurg Alexander Børves gründerliv for 20 år siden. Han hevder 500 brukere har oppdaget hudkreft.

Historien er kjent for de fleste leger: Man er i hyggelig lag, presenterer seg og sitt virke, og litt utpå kvelden vil noen ha en kjapp konsultasjon. På midten av 2000-tallet hadde Alexander Børve en slik opplevelse med sin daværende kjæreste, som studerte for å bli hudlege.

– Hun fortalte meg at hver eneste gang hun presenterte seg som hudlege på en fest, var det noen som utpå kvelden dro opp skjorten og lurte på om hun mente føflekken eller hudutslettet de viste frem burde sjekkes ut hos en lege, sier Børve, som selv er utdannet ortopedisk kirurg.

Episoden førte til at Børve etterhvert startet selskapet Firstderm, som i 2014 lanserte en app med samme navn.

Brukere laster opp bilder av hudutslett, og loves svar innen 24 timer. En av selskapets tilknyttede leger vurderer hvorvidt utslettet bør sjekkes nærmere av en lege, eller om det kan kureres med en tur på apoteket.

Fordelen for brukeren med såkalt telemedisin er at hun slipper å dra til fastlegen for en sjekk som lett kan løses uten veien om å bestille legetime, reise dit, og så videre.

– 70 prosent av kundene våre blir friske ved å kjøpe medisin på et apotek. 30 prosent av kundene våre sendes videre til sjekk hos en lege, forteller Børve.

Hipp med Palm

Norske Børve studerte medisin ved svenske Lund midt på 90-tallet, da internett ble utbredt.

– Jeg fikk meg en Palm Pilot, og lastet ned alle studiebøkene på den. Jeg hadde også en Nokia eller en Ericsson i den andre lommen. Jeg forsto at det var muligheter, og at det ville komme telefoner med bra kamera i fremtiden, forteller han.

I 2005 lagde han en plattform som la til rette for at ambulansepersonell kunne ta bilde av for eksempel skadede i kollisjoner. Bildene kunne sendes direkte til sykehuset før de skadede kom inn, slik at mottakerapparatet kunne forberede seg.

– Men det var veldig vanskelig å få det inn i sykehussystemene, sier Børve.

Det var da hans daværende kjæreste foreslo at man kunne bruke samme ideen til å sjekke hudutslett. Børve startet å teste datidens høyteknologiske tjeneste – MMS – til dette bruket. Han begynte å forske på diagnostisering ved bruk av bilder på Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg.

Forsket videre i Berkeley

I 2013 fikk han stipend til å forske videre ved Berkeley utenfor San Francisco. Derfra har han bygd opp selskapet.

– Vi har over 200.000 nedlastinger av appen, fra 160 land. Vi har respondert på over 100.000 tilfeller. Appen er på syv språk, og 70 prosent av kundene er i USA, ramser han opp.

Det er ifølge Børve funnet over 500 tilfeller av hudkreft fra pasienter som har brukt appen og blitt rådet til å besøke en lege.

– Oppdager man hudkreften i tide, overlever 95 prosent.

– Som lege kan jeg hjelpe kanskje 10–20 pasienter om dagen, og redde et par liv i året. Med denne appen har jeg vært med på å redde 500 liv over hele verden, sier Børve, og mener det er en av de store fordelene med telemedisin.

Ifølge den amerikanske telemedisinforeningen mottok 15 millioner amerikanere medisinsk hjelp via telemedisin i 2015. Tallet var ventet å øke med 30 prosent ifjor, melder The Wall Street Journal.

Mer skeptiske enn legene

En amerikansk undersøkelse fra HealthMine viste at 39 prosent av de spurte ikke hadde hørt om telemedisin, og av dem som ikke hadde prøvd det, opplyste 42 prosent at de heller ville foretrekke å møte en lege ansikt til ansikt.

En avstemning blant 1500 familieleger viste at 15 prosent hadde brukt telemedisin, mens 90 prosent sa de ville gjøre det dersom de fikk passende betalt.

De vanligste brukene av telemedisin er ved ikke-akutte tilfeller som forkjølelse, øreverk og hudutslett.

Jack S. Resnack jr. er hudlege ved University of California, San Francisco, og står bak et forsøk der forskere lot som om de var pasienter og tok kontakt med 16 nettbaserte telemedisinselskaper.

Noen av nettlegene stilte feil diagnoser for syfilis, herpes og hudkreft, mens andre skrev ut medikamenter uten å stille pasientene viktige spørsmål om deres medisinske historie, eller advare om bieffekter.

«Må gjøres på rett måte»

– Tjenestene mislykkes med å stille enkle, relevante spørsmål til pasienter relatert til symptomene, noe som fører til at de gjentatte ganger overser viktige diagnoser, sier Resnack til The Wall Street Journal.

Han erkjenner at feildiagnostiseringer også kan skje når pasient og doktor møtes ansikt til ansikt, men at legene i telemedisin-tjenestene ikke prøvde å «fiske» ut mer informasjon fra pasientene.

Et annet problem er ifølge Resnack at man ikke ser hvem man snakker med over telemedisin.

– Når folk går til legen, er de klar over hvem de forholder seg til, om det er en lege, sykepleier eller student. Men bare et mindretall av tjenestene identifiserte personen pasienten snakket med eller ga informasjon om hvorvidt de er lisensierte, sier Resnack til avisen.

Likevel er han for telemedisin, og håper og tror at det blir vanlig.

– Det må bare gjøres på rett måte.

Slipper unødvendig sjekk

Børve forstår at det finnes skepsis, men sier de på ingen måte erstatter hudleger. I likhet med mye av den nye helseteknologien, effektiviserer Firstderm pasientens gang.

– Det vi kan gjøre, er å screene. Det er vanlig å rangere pasienter. De som er virkelig dårlige kommer inn i rett tid, mens de som ikke er det sendes til apoteket, i stedet for å ende der etter en omvei hos legen, sier han.

Men hvor sikkert er det å bare se på et bilde for å avgjøre om man har kreft eller ikke?

– Jeg har jo forsket på dette. Med vanlig hudutslett og kjønnssykdommer tar man rett avgjørelse i 95 prosent av tilfellene ved å se på bilder, forteller Børve.

Motstand fra leger

Tjenesten koster fra 40 amerikanske dollar, mens en gjennomsnittlig konsultasjon med en hudlege koster 120 dollar.

Skepsisen blant leger finnes, men Børve mener den skyldes økonomiske motiver, ikke medisinske.

– Unge leger synes dette er kjempebra, mens leger med egen praksis er redde for å miste pasientene sine, forteller han.

– Vi tar heller ikke kunder fra leger, vi sender kunder til apoteker. Det er de pasientene legene helst ikke vil ha. De vil heller ha pasienter som må gjennom en prosedyre, da blir det større inntekt, sier han.

Balansert budsjett

Foreløpig har han noen få investorer, men planlegger å hente inn rundt fem millioner dollar til sommeren.

Den største utfordringen for Firstderm nå er å ha nok ressurser i firmaet. Kunsten er å finne en balanse mellom nok midler til å få gjort nok, og ikke mer enn at investorene krever for mye.

– Jobber man slik at det plutselig skjer noe veldig kjapt, må man klare å skalere kjapt. Jeg har konkurrenter i USA som har kommet til etter meg, og som har tatt inn 20 millioner dollar i investeringer. Men de som henter inn penger og ikke vokser fort nok, får et problem med investorene, sier Børve, som bevisst prøver å avvente større investeringer.

– Jeg har bare tatt inn fem millioner kroner. Men vi har vært kloke med hvordan vi har brukt pengene. Det har jeg sett med mine konkurrenter. De har forsøkt å kopiere oss, men klarer ikke å vokse.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå