Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ane Solesvik Oppedal og Kjell Are Furnes i Ably Medical. Foto: Nicklas Knudsen
Ane Solesvik Oppedal og Kjell Are Furnes i Ably Medical. Foto: Nicklas Knudsen les mer

Til Canada for å selge smartsenger

Gründerne i Ably Medical har fått en fot innenfor i Canada for sine smarte sykehussenger.

Ane Solesvik Oppedal skal snart sette seg på flyet til Toronto og etablere et lokalkontor som gründerne i Ably Medical håper skal bli åpningen for et norsk industrieventyr.

Selskapet har fått tildelt 600.000 kanadiske dollar fra CABHI, et program støttet av Canadiske myndigheter for å fremme ny teknologi innen helsetjenester for eldre og hjernehelse. Nå tør gründerne skru opp satsingen betydelig, og pengene er ikke det viktigste.

– Vi får penger mulighet til å bevise at sengen fungerer, og målet er at dette skal akselereres inn i markedet i Canada. Det handler om å komme i salg, sier Kjell Are Furnes, medgründer og administrerende direktør.

Støtte fra Canada

  • Ably Medical får 600.000 kanadiske dollar fra Center for Aging and Brain Health Innovation (CABHI), et myndighetsstøttet program som skal bringe ny helseteknologi ut i kanadisk helsevesen.
  • Selskapet er også i forhandlinger med Innovasjon Norge om støtte, og jobber for å hente 35 millioner i en emisjon.
  • Også Motitech fra Norge har fått midler.
  • Ably skal teste ut 30 senger fra høsten 2018 ved Canadiske sykehus, for å se om de gir ønsket effekt.
  • Kanadisk helsevesen har stort fokus på ny teknologi, og et eget råd for innovative innkjøp.
Vis mer

Selskapet har utviklet en prototyp på en ny type sykehusseng – som er et globalt gigantmarked. Tre norske sykehus og et sykehjem har hjulpet til i utviklingen, men dette er en industri som sjelden kommer forbi pilotstadiet med norske kunder.

Teknologien

Ably Medical ble startet av fire gründere som oppsøkte sykehus på jakt etter problemer de kunne løse. Valget falt på sengene.

– Vi fant at tre store problemer, fall, liggesår og belastning på personell, som i stor grad er knyttet til sengen. Sykehussenger har vært omtrent uendrede de siste femti årene, sier Furnes.

Selskapet har nå utviklet et system med 11 langsgående fjærer som skal kunne skrus til og endres på fire steder hver. Dermed skal sengen kunne hindre liggesår ved å flytte trykkpunkter og bidra til å vende pasienten mot siden og mot oppreist stilling.

– Du kan lage en rumpegrop som gjør at du pasienten ikke sklir ned og må trekkes opp når ryggen heves. Det kan bety mye hvis pasienten veier 130 kilo, sier Furnes. – Det er tungt også med pasienter på 40 kilo, sier Oppedal, som tidligere har jobbet med pleie.

I tillegg til fjærene vil selskapet utstyre sengene med sensorer som måler pasientens bevegelser og noen vitale mål som puls. Dette skal kobles til en maskin som ved hjelp av kunstig intelligens skal trenes opp til å tolke hva som er i ferd med å skje – blant annet om pasienten er på vei til å reise seg og risikerer å falle. Dette finnes det flere konkurrenter som jobber med å integrere i madrasser.

Viktig test

Uttestingen i Canada begynner til våren, første med én seng- så skal en sykehusfløy få nye senger, og resultatene skal sammenlignes med en fløy med tradisjonelle senger i mellom 12 og 18 måneder. Hvis de klarer å redusere antall skader tror Furnes det åpner mange dører, og han forteller at de er i ferd med å signere en avtale med en kanadisk stat som kan forplikte dem til kjøp dersom studien viser gode resultater

– Hvis det går er det så et sinnssykt marked. Det skal selges 180 millioner sykehussenger bare i det as de neste ti årene, sier han, og viser til en rapport fra Forrester Research.

Selv en liten andel av markedet kan utgjøre milliarder, og Furnes drømmer om å skape et nytt it- og møbeleventyr, gjerne med produksjon på Sunnmøre, der det finnes mye kompetanse på robotisert møbelproduksjon.

Ably satser nå alt på overbevise i Canada, og i kjølvannet av tildelingen starter de jobben med å hente inn 35 millioner kroner i en emisjon. Innovasjon Norge bidrar også med samme beløp som kanadierne, og dermed sikter selskapet mot 43 millioner norske kroner, som skal sikre utviklingen i to år.

Pilotsyken

Helseteknologi er en voksende global industri, der norsk industri har mange fordeler. Men norsk helsevesen har lenge vært preget av det som kalles «pilotsyken». Oppstartsselskaper finner seg ofte partnere til pilottesting, men få ender opp med å bli første kunde for gründerne. En god førstekunde kan være forskjellen på suksess og konkurs.

– I Canada kan de legge til rette for å kjøpe direkte hvis det er snakk om radikal innovasjon, sier Furnes, som mener kanadiske myndigheter er veldig innstilt på å få nyvinninger ut i sykehusene og sykehjemmene, for å høste effektiviseringsgevinster.

Nye regler

Norske innkjøpsregler har vært et hinder, men fra januar ble reglene endret.

-Reglene gjør det enklere og raskere å kjøpe inn nye typer produkter og tjenester til helsesektoren, men for få innkjøpere har tatt i bruk regelverket, sier Kathrine Myhre, leder for næringsklyngen Norway Health Tech.

Hun og holder frem Kristiansand og Oslo som foregangskommuner.

Myhre uttalte i april at Norge er «ekstremt dårlig» på å være hjemmemarked for denne industrien. Hun understreker at helseselskaper uansett bør tenke globalt, men at gode kunder hjemmefra gjør alt mye enklere.

-Det er fullt mulig å gjøre noe med dette, men man må ville, tørre og skjønne det, sier hun.(Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå