Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Det virker som om regjeringen har misforstått problemet, sier gründer Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no om regjeringens nye forslag til utsatt opsjonsbeskatning for gründerbedrifter. Han mener forslaget løser lite. Foto: Gunnar Blöndal
– Det virker som om regjeringen har misforstått problemet, sier gründer Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no om regjeringens nye forslag til utsatt opsjonsbeskatning for gründerbedrifter. Han mener forslaget løser lite. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Regjeringens skatteforslag for gründere får tommelen ned

Regjeringen letter på opsjonsbeskatning for gründere, men med så stramme begrensninger at NHO, IKT-Norge og gründere mener det hele er til liten nytte.

Regjeringen går i statsbudsjettet for 2018 inn for å endre opsjonsbeskatningen. Men endringene levnes liten ære fra gründere og interesseorganisasjoner, som mener forslaget løser lite.

Opsjoner, muligheten til å få aksjer i selskapet man jobber, har vært et viktig virkemiddel for gründerbedrifter som jakter talenter. Med dagens ordningen er det blitt utløst beskatning idet opsjonen innløses. Det kan gi en sur skatteregning for verdipapirer som både er vanskelige å omsette og har en svært usikker fremtidig verdi.

Slik fungerer opsjoner

  • Med opsjoner menes retten til å kjøpe aksjer eller andre verdipapirer på et visst tidspunkt til en forhåndsbestemt pris. Denne prisen kan være en helt annen enn markedsverdien på det angitte tidspunktet.
  • Oppstartsbedrift X kan gi ansatt Y opsjon på å kjøpe ti aksjer til hundre kroner hver. Om selskapet blir en suksess, vil aksjene ha en langt høyere verdi. Ansatt Y får dermed en betydelig gevinst.
  • For gründerbedrifter med vekstambisjoner er det avgjørende å rekruttere de beste hodene. Men gründerbedriften kan ikke konkurrere om å tilby trygge jobber og høye lønninger.
  • Med opsjoner kan gründerbedriften derimot tilby noe annet: en del av kaken om bedriften blir en suksess.
  • Opsjoner i form av aksjer i et nyetablert selskap kan sammenlignes med å kjøpe et lodd, hvor det er et potensial for gevinst. Imidlertid blir man skattlagt for disse opsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den kommer.
  • En rekke aktører (NHO, Startup Lab, IKT-Norge m.fl.) har vært kritiske til dagens modell for opsjonsbeskatning. De mener skatten bør komme i det den ansatte realiserer aksjegevinsten, ikke før.
Vis mer
Monica Mæland på vei ut av stortingssalen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Den nye ordningen innebærer at man får utsatt beskatningen av opsjoner til aksjeverdiene realiseres, noe flere interesseorganisasjoner har ønsket seg. Regjeringen varslet i mai at de jobbet med å få skatteendringene inn i budsjettet.

Men ordningen kommer med en rekke begrensninger for hvem som kan benytte seg av utsatt beskatning:

  • Selskapet må ha under ti ansatte.
  • Selskapet må være under seks år gammelt.
  • Selskapet må omsette for under 16 millioner kroner.
  • Opsjonene må være begrenset til 30.000 kroner per ansatt.
  • Ordningen gjelder kun for nyansettelser etter 1. januar 2018.
  • Staten kan ikke eie mer enn 24 prosent av bedriften, og den enkelte ansatte kan ikke eie mer enn fem prosent.

Når aksjer gis til ansatte i gründerselskaper, gis det også en skatterabatt. Maksgrensen på rabatten ble i fjor hevet fra 1500 til 3000 kroner.

Skuffet over begrensningene

– Det som blir den store diskusjonen, tror jeg, er om ordningen blir god nok. Vi håper Venstre og KrF skal forbedre den, sier Håkon Haugli i NHO-organisasjonen Abelia.

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Foto: Linda Næsfeldt

Han mener rammene som forslaget setter, bommer:

– De som kanskje trenger ordningen mest, bedrifter i en tidlig vekstfase, hvor de ansetter mange og kan trenge opsjoner for å tiltrekke seg folk, vi sannsynligvis falle utenfor ordningen, sier Haugli.

– Med begrensningene til selskaper med mindre enn ti ansatte er dette mer sminke enn det ansiktsløftet vi trengte, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge.

Og får følge av Daniel Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).

– Med dette forslaget velger regjeringen en opsjonsbeskatning som er mindre gunstig enn minst tolv andre land i Europa. Det synes vi er svakt, sier han.

Også fra gründerne blir forslaget møtt med misnøye.

– Gründermiljøet avspises med en ordning som kun gjelder de små selskapene. Det er bra for de små, men det er ikke i nærheten av å løse det fundamentale problemet. Det å gi opsjoner blir viktig i en vekstfase, hvor selskaper blir større. Det er da det er vanskelig å gi aksjer. Det virker som om regjeringen har misforstått problemet, sier gründer Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no.

Endrer ikke skattemodell

Et annet krav fra interesseorganisasjonene har vært at opsjoner bør beskattes som kapitalinntekt, ikke lønnsinntekt, som i dag. Der gjør regjeringen ingen endringer.

– Som et minimum bør Norge legge seg på nivå med Sverige, som innfører kapitalbeskatning og unntak for arbeidsgiveravgift for bedrifter med færre enn 50 ansatte og 80 millioner kroner i omsetning, sier Ras-Vidal i FIN.

– Opsjoner skatte ulikt alle andre verdipapirer, selv om opsjoner er et verdipapir på lik linje, sier Munthe-Kaas.

Ikke godkjent av Esa

Endringene er foreslått å gjelde fra 1. januar 2018. Fordi ordningen er å regne som statsstøtte, må den først godkjennes i Esa, kontrollorganet som passer på at Norge etterlever EØS-avtalen.

– Endringene er ikke godkjent ennå, skriver seniorrådgiver Kristina Tagmatarchi Storeng i Finansdepartementet i en epost til DN.(Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå