Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Morgendagens historie skrives ikke av gårsdagens suksesser, så man må være modig og åpen, sier (fra venstre) Alexander Woxen, som møtte Stein Ove Eriksen og hans partner da ingen ville satse på it-maskinvare som kameraet han holder i Norge. Lauga Oskarsdottir og Rolf Assev er også sentrale blant de 12 ansatte i Startuplab. Foto: Gunnar Blöndal
– Morgendagens historie skrives ikke av gårsdagens suksesser, så man må være modig og åpen, sier (fra venstre) Alexander Woxen, som møtte Stein Ove Eriksen og hans partner da ingen ville satse på it-maskinvare som kameraet han holder i Norge. Lauga Oskarsdottir og Rolf Assev er også sentrale blant de 12 ansatte i Startuplab. Foto: Gunnar Blöndal les mer

Oppskriften som gir rundt 50 gründerselskaper i året

– Startuplab var en elendig tanke for fem år siden.

– Det hadde vært ti år i dødens dal, sier Alexander Woxen, daglig leder i Startuplab, om det norske teknologigründermiljøet i årene etter at dotcomboblen brast rundt år 2000.

Mye har endret seg siden 2012, da Startuplab ble startet i et kjellerlokale «ingen ville ha» ved Forskningsparken i Oslo. Nå tar Startuplab inn og dytter ut rundt 50 selskaper i året. Mange av dem er av et kaliber som knapt eksisterte i Norge da de startet.

– Startuplab var egentlig en elendig tanke for fem år siden. Det var ingen spennende selskaper, mye tåkeprat rundt innovasjon og lite konkret, sier Woxen.

Gründere fra Startuplab:

Rundt 60 selskaper kommer ut av Startuplab i året. Her er noen av de mer kjente:
  • Kahoot – quiz-app med global utbredelse
  • Remarkable – Nettbrett med digitalt papir og penn som forhåndssolgte for 100 millioner kroner
  • Huddly – Har hentet 160 millioner kroner og nærmer seg lansering av små avanserte videokonferansekameraer.
  • No Isolation – Suksess med robot som skal gi syke barn en digital tilstedeværelse med venner og på skole
  • Vivaldi – Den nye nettleseren til Opera-gründer Jon von Tetzchner
  • Zwipe – fingeravtrykkslesere for kredittkort.
  • WeWantToKnow – selskapet bak mattespillene Dragonbox, som har fått internasjonal oppmerksomhet
  • Domos ​- gjør trådløse nett i hjemmet kunstig intelligent
Vis mer

Norge hadde på den tiden få teknologigründerforbilder som kunne inspirere, og det krevde mot å tro på suksess sier Woxen.

Nå er det langt flere forbilder.

– Hva om det vi opplever nå ikke er toppen av en trend, men begynnelsen, og at de som nå lykkes inspirerer langt flere, spør Woxen.

Større penger

Det er blitt markant mer fart i norsk teknologioppstart. Fremdeles er summene som investeres langt mindre enn i USA, men det siste året har ti norske selskaper hentet over ti millioner dollar (cirka 80 millioner kroner) til sine satsinger.

Startuplab

  • Etablert i 2012 som en inkubator for teknologigründere med fokus på aktiv rådgivning fra erfarne gründere.
  • Basert i Forskningsparken ved Universitet i Oslo, med tett samarbeid med Sintef
  • Eies 67 prosent av ansatte og 33 prosent av Oslotech (som eies i hovedsak av Universitetet i Oslo, Siva og Oslo kommune )
  • Finansieres gjennom medlemsavgift fra gründere, samarbeid med næringslivet og støtte fra Siva og Oslotech
  • Har sammen med en rekke av Norges mest suksessfulle tech gründere, etablert Founders Fund – et tidligfase investeringsfond på 100 millioner kroner – som typisk investerer én til tre millioner i selskaper som sitter i StartupLab
Vis mer

Blant dem er Huddly, som lager små avanserte videokonferansekameraer, som er i ferd med å komme i produksjon på Hadeland.

– Vi møtte Alexander på en grillfest i Palo Alto i 2013. På den tiden var det ikke som nå, at du kan finne folk som vil investere i et it-selskap, særlig ikke noen som utviklet maskinvare, sier medgründer Stein Ove Eriksen.

Selskapet fikk etter hvert investering fra Startuplabs fond, og Eriksen sier de har fått svært mye hjelp til alt de måtte finne ut av på gründerreisen, ikke minst til å finne et team.

– Vi hadde ikke vært noe uten Startuplab. De er en av en rekke slike nødvendige faktorer, sier Eriksen.

Suksessformelen

Formelen Startuplab styrer etter er noe overraskende. For selv om teamet på 12 har ekstremt mye erfaring, har de liten tro på egen evne til å ta roret i selskapene de hjelper.

– Paradoksalt nok begynner reisen med å ikke gjøre oss så veldig viktige, sier Woxen.

Startuplabs konsept er å invitere gründerne inn for en kort periode, kanskje ett år, gi dem et miljø der folk hjelper hverandre, og hjelpe dem videre.

- Vi er best i den første fasen, og på å få koblet med de som hjelper dem videre, sier partner Rolf Assev.

Startuplab vil hjelpe til med å sette sammen teamet, møte industrielle partnere, møte investorer, og gi råd, men uten å ta kontroll, hverken over selskapets retning eller aksjer. Når selskapet investerer, kjøper det mindre poster og tar ingen styreverv.

Tanken er at mange må få prøve seg, og at gründerne ikke må stoppes av fordommene til de som velger.

– Du plukker ikke vinnerne, for du aner ikke hvem som vil lykkes. Vi må bare være ærlige på hvem vi tror vi kan hjelpe, og så er det statistikken som kan levere varene, sier Woxen.

Godkjent – uten prosjekt

Remarkable var blant de utvalgte, nå rundt ti prosentene, som kom gjennom nåløyet og fikk plass på Startuplab. Det skyldtes at gründeren imponerte. Da ideen kom, fremsto den ikke som noen soleklar vinneroppskrift.

– Det er ikke naturlig å tenke at man vil lykkes i Norge med et pennbasert smartbrett, sier partner Rolf Assev.

Men suksess har det blitt, med forhåndssalg på 100 millioner kroner for selskapets pennbaserte nettbrett, som gir en opplevelse av digitalt papir.

Woxen og Assev mener det ville vært lett å argumentere mot å satse på forbrukerelektronikk i Norge, men de opplever at flinke gründere er gode til å tilpasse seg. De mener man må kunne leve med mange ubesvarte spørsmål, og når forutsetningen for teknologiselskaper endrer seg raskt, er det vanskelig å spå hva som blir suksess basert på hva som har fungert så langt.

Statistisk strategi

Startuplab investerer i omtrent 25 prosent av selskapene som tas inn. Investeringen skjer gjennom Founders Fund, som har mange av Norges fremste gründere på investorsiden. De går inn tidlig, med relativt små beløp – mellom én og tre millioner kroner.

Det har gått langt bedre enn forventet – for ifølge Woxen er slike investeringer normalt den dårligste investeringsformen.

– Såkornfond hadde ikke levert særlig avkastning på ti år da vi startet. Vi leverte tilbake den første investeringssummen etter tre år, og sitter fremdeles i en masse spennende selskaper som fortsatt kan bli eventyr, sier han.

Toppen av ringelisten

Assev mener de har en stor fordel ved at de kjenner selskapene de investerer i svært godt. Mens andre investorer kan satse penger etter å ha hørt noen presentasjoner, investerer Founders Fund først etter å ha jobbet med gründerne over tid.

Woxen understreker at hans metode er statistisk – han regner med at noen vil lykkes, og stoler mer på den statistikken enn sin egen evne til å forutse hvem. Metoden går rundt når man står «øverst på ringelisten» til de flinkeste gründerne og legger til rette for at de gjør det som er best for seg, mener han.

– Vi skal ha de beste inn, og alle må hjelpe hverandre. Vi sier nei til selskaper som bare trenger et kontor, dem finnes det haugevis av i Oslo, sier Assev. (Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå