Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Håvard Haukeland (nærmest) og Carl Christensen viser et pågående prosjekt. Selskapet Spacemaker bruker kunstig intelligens til å kalkulere milliarder av alternativer for hvordan utbyggingen av en tomt kan løses. Foto: Aleksander Nordahl
Håvard Haukeland (nærmest) og Carl Christensen viser et pågående prosjekt. Selskapet Spacemaker bruker kunstig intelligens til å kalkulere milliarder av alternativer for hvordan utbyggingen av en tomt kan løses. Foto: Aleksander Nordahl les mer

Kunstig intelligens inntar arkitektkontorene

Oppstartsbedriften Spacemaker har på et år vokst til 20 ansatte. Eiendomsmilliardærer og teknologinvestorer satser millioner på at god arkitektur lar seg uttrykke gjennom matematiske formler.

– Det første gjennombruddet i forsøket på å utvikle den kunstige intelligensen kom i sommer. Dette ville ikke vært mulig for bare to år siden, sier gründer Håvard Haukeland i Spacemaker.

Oppstartsbedriften bruker kunstig intelligens til å løse byplanlegging eller plassering av bygninger på tomter. Litt over ett år etter oppstart teller bedriften 20 ansatte og har fått en rekke profilerte eiendomsinvestorer og -utbyggere inn på eiersiden.

Spacemaker as

  • Utvikler programvare som lar utbyggere planlegge ved hjelp av kunstig intelligens.
  • Stiftet av Håvard Haukeland (35), Anders Kvåle (36) og Carl Christensen (35) i august 2015.
  • 16 fast ansatte og fire innleide konsulenter.
  • Selskapet holder til i lokalene til konsulentselskapet Arkwright på Aker Brygge i Oslo. Arkwright har også investert i selskapet gjennom sitt inkubatorprogram for oppstartsbedrifter.
  • Har til sammen hentet inn 40 millioner kroner fra investorer og støtteordninger.
  • De største eierne er gründerne og de ansatte (>75 %), Ståle Løvbukten (5,8 %), Fredensborg as (3,9 %), Ramm-familiens investeringsselskap Sole Active as (2,7 %), Grep Tech Invest I (2,1 %), Trond Riiber Knudsens investeringsselskap TRK Group (2,1 %), Momentum Invest & Holding (1,8%), engleinvestor Thomas Berglund (1,6 %), Arkwright (0,9 %) og Stor-Oslo Eiendom as (0,5 %).

Kilder: Spacemaker, Brønnøysundregistrene

Vis mer

Å planlegge bygninger på en tomt høres i utgangspunktet ut som en enkel oppgave: Hvilken kloss skal stå hvor, og hvor stor skal den være?

Så får du beskjed om å finne den optimale løsningen som tar hensyn til reguleringsplaner, utsikt, lys, støy, gode utearealer, byggekostnader og et dusin andre faktorer. Og mange av disse faktorene er gjerne motstridende: Åpner du for mer sol inn på utearealene, risikerer du fort å åpne opp for støy, også.

Vipps, så har du en oppgave som får arkitekter til å rive seg i håret.

– Og det er enda mer komplisert enn det du beskriver det som, sier administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene, som er en bransjeorganisasjonen for landets arkitektkontorer.

– Er du en strukturert arkitekt, tester du kanskje tredve til femti løsninger. På det femtiende forsøket oppdager du kanskje en løsning som er vesentlig bedre enn de ti første. Men da innser du egentlig at du skyter i blinde. Det er frustrerende, sier Haukeland, som selv har bakgrunn som arkitekt.

Spacemakers løsning er å bruke datakraft, matematikk og kunstig intelligens til å teste milliarder av løsninger, før man som arkitekt eller utbygger sitter igjen med noen titalls alternativer som maskinen mener er optimale.

Programmet til Spacemaker vil ofte sitte igjen med omkring tusen løsningsforslag. Derfra kan man plukke ut noen titalls favoritter ved å vektlegge enkelte kvaliteter ekstra mye og andre mindre. Haukeland sammenligner det med hvordan du plukker fotballspillere i dataspillet Fifa: To spillere kan ha samme sum, men basert på en svært ulik fordeling av egenskaper. Foto: Spacemaker

Investorer og kunder på døren

Forrige torsdag presenterte selskapet seg for første gang for offentligheten, under et boligteknologiarrangement hos gründerkollektivet Mesh i Oslo. Siden har gründerne booket omtrent 50 møter.

– Responsen er over all forventning, sier Haukeland.

Investoren Ivar Tollefsen eier eiendom for over 55 milliarder. Foto: Klaudia Lech
Bildet viser en skisse fra arbeidet med en 27 mål stor tomt i Lørenskog hvor det skal plasseres både boliger og næringseiendom. Foto: Aleksander Nordahl

I september gikk en gruppe investorer inn med 22 millioner kroner i selskapet. Eiendomsmilliardærene Ivar Tollefsen og Jonas Gustaf Aspelin Ramms selskaper er blant investorene som satser millioner på at god arkitektur lar seg uttrykke gjennom matematiske formler. I tillegg har deler av den norske ledergruppen i CBRE gått sammen om å investere i selskapet. CBRE er verdens største rådgiver innenfor næringseiendom, børsnotert i New York.

De første betalte pilotprosjektene er levert, og selskapet har blant annet bistått arkitektkontoret A-lab med utviklingen av bolig- og næringseiendom på en 27 mål stor tomt i Lørenskog.

Spacemaker har også fått til sammen 15 millioner i støtte fra Forskningsrådet, Skattefunn-ordningen, Innovasjon Norge og forskningsorganisasjonen Simula.

«Skal de lykkes, må de lykkes internasjonalt»

Eiendomsutvikleren Aspelin Ramm, hvor Ramm-familien eier halvparten, har allerede testet ut teknologien på flere prosjekter. Selskapet står blant annet bak den store Tjuvholmen-utbyggingen og sitter på verdier for ni milliarder kroner.

– Jeg er fascinert av selskapet. Vi ser hva teknologien kan gi, kontra å sette fem arkitekter og ingeniører på saken i en uke, sier administrerende direktør Gunnar Bøyum i Aspelin Ramm.

Han peker samtidig på en klar utfordring for Spacemaker:

– Skal de lykkes, må de lykkes internasjonalt. Norge er ikke et stort nok marked.

Håvard Haukeland (til venstre) har inntil nylig vært den eneste med arkitektbakgrunn i Spacemaker. Nede til høyre skimtes Håkon Kongelf, som gjennomfører sin doktorgrad på NTNU ved å jobbe hos Spacemaker. Foto: Aleksander Nordahl

Menneske og maskin

Selv om by- og tomteplanlegging er komplekst, vil den kunstige intelligensen og en arkitekts intuisjon ofte ende opp nesten samme sted. Gründerne forteller at de har gjort blindtester hvor arkitekter ikke klarer å skille hvilke forslag som er generert av maskinene og arkitektkontorer. Ser man nøye på statistikken, kan man likevel avsløre store forskjeller i kvalitetene til prosjektene, forteller gründerne.

– Andre ganger kommer det overraskende forslag som man ikke kunne klart å tenke ut selv, sier Haukeland.

Mennesker har gjerne noen tankemønstre vi låser oss til, forklarer medgründer Carl Christensen.

– Veldig mange boligprosjekter er symmetriske sett ovenfra. De ser veldig bra ut ovenfra. Det er et uttrykk for et menneskelig behov for symmetri og enkle mønstre i planlegging, men det er ikke naturlig å argumentere for at det gir bedre bokvalitet at noe er symmetrisk ovenfra, sier Christensen.

– Mennesker tyr ofte til stramme mønstre. Hos maskinen finner vi både stramme og asymmetriske mønstre, hvor den gjerne vrir en bygning tre eller ti grader om det er bedre. Vi oppdager stadig ting du ikke ville sett ved første øyekast, forteller Haukeland.

Arkitektur som matte

Skal en datamaskin finne den beste løsningen for et boligprosjekt, må man gjøre om mye arkitektur til matematikk. Hva er god utsikt? Hos Spacemaker er svaret uttrykt gjennom en formel som tar hensyn til hvor langt du kan se i alle ulike retninger og høyder.

Men er det å kunne se langt mot en søppelfylling bedre enn å se kort mot en park? De fleste vil svare nei. Derfor jobber også Spacemaker med en doktorgradsstipendiat ved Harvard for at formelen også skal kunne vektlegge hva man ser på. Teknologien vil altså kunne ha begrensninger og blindsoner ut ifra hvilke forutsetninger den får å jobbe med.

– Det er en rekke ting vi mennesker ikke nødvendigvis får med oss når vi prosjekterer et bygg. Vi vil alltid ha behov for hjelpemidler. Men jeg ville også sagt at en dyktig arkitekt sannsynligvis vil se noe maskinene ikke vil, sier Skavang i Arkitektbedriftene.

Mye av Spacemakers arbeid handler om å kunne uttrykke kvaliteter ved et byggeprosjekt som matematiske formler. Til venstre ser du formelen for god utsikt. Til høyre formelen for lydforurensning. Foto: Aleksander Nordahl

Og lar alle kvalitetene ved arkitektur seg omsette til matematiske formler?

– Nei, det gjør de ikke, sier Haukeland.

Han mener det finnes noe poetisk ved arkitektur som maskinene vanskelig kan fange: Opplevelsen av å gå fra et lite rom til et stort, det kulturelle ved å bygge med tre i Norge, det sentimentale ved å gjenbruke materialer, nordisk formspråk.

– Selv noe av dette kan vi bryte ned for maskinene, men vi tror ikke kunstig intelligens kommer til å erstatte arkitekter. Men det kan hende arkitekter som bruker kunstig intelligens, vil erstatte arkitekter som ikke bruker det, sier Haukeland.

Skavang i Arkitektbedriftene tror vi bare har sett begynnelsen av hva kunstig intelligens kan utrette.

– Jeg tror det er umulig for oss å si noe om begrensningene for bruk av kunstig intelligens. Utviklingen vil fortsette, og vi er bare i begynnelsen. Samtidig er jeg sikker på at vi ikke kan alt om vår egen hjerne, som er et fascinerende instrument som neppe fullt ut kan erstattes av noen maskin, sier han. (Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå