Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ekteparet Kamil og Barbara Slowik fra Polen driver den lille bedriften Smågrønt. De to dyrker småplanter i fraktcontainere som de leverer til restauranter. Foto: Tommy Ellingsen
Ekteparet Kamil og Barbara Slowik fra Polen driver den lille bedriften Smågrønt. De to dyrker småplanter i fraktcontainere som de leverer til restauranter. Foto: Tommy Ellingsen les mer

Innvandrere på gründer-toppen

Innvandrere er overrepresentert blant gründerne i Norge. Gründerparet Kamil og Barbara Slowik mener arbeidsmarkedet tvinger dem til å være mer kreative.

Grønne skudd strutter i små potter inne i en shippingcontainer. Det polske ekteparet Kamil og Barbara Slowik er i ferd med høste inn ukens avling av såkalt mikrogrønt for levering til restauranter i Stavanger-området.

Det var ikke akkurat dette de tenkte de skulle drive med. Hun har en master i kulturledelse, og han har studert psykologi.

– Det er vanskeligere for oss å få drømmejobbene, så vi må skape dem selv, sier Barbara Slowik.

Slike spirer, såkalt mikrogrønt, leveres allerede i stort omfang fra bedriften Smågrønt til restauranter i stavangerområdet. Foto: Tommy Ellingsen

Språket er fort en barriere i det norske arbeidsmarkedet, mener hun.

– Men jeg tror på et vis det har hjulpet oss til å bli mer kreative.

På gründertoppen

Ekteparets bedrift, Smågrønt, er nå inne blant de syv vekstbedriftene som i fjor kom inn i SR-banks program for oppstartsbedrifter, bankens såkalte Gründerhub. Tre av disse er startet av innvandrere. Mønsteret gjentar seg nasjonalt.

  • Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sto innvandrere bak 21,3 prosent av nye norske enkeltmannsforetak i 2015. Til sammenligning utgjør de bare 13,8 prosent av totalbefolkningen.
  • Innvandrerandelen blant gründerne har økt fra 16,8 prosent i 2009, ifølge statistikken.
  • Like mange av innvandrerforetakene er i live etter fem år som foretak startet av nordmenn. Bedrifter startet av østeuropeere er de mest seiglivede av alle.
Kamil Slowik (i midten) lar potensielle investorer smake på produktene under en investorpresentasjon i regi av SR-Bank. Til venstre står gründerhjelper Magnus Meisal. Foto: Tommy Ellingsen

SSB peker selv på hindringer i arbeidsmarkedet som en mulig grunn til gründerlysten. I 2017 sto arbeidsledigheten blant innvandrere i 7,1 prosent, rundt fem prosent over ledigheten i resten av befolkningen.

Speed-dating

Døren glir opp til SR-Banks auditorium, og inn strømmer et hundretall lokale investorer for å delta på den såkalte demodagen, en slags speeddating der det siste kullet av oppstartsbedrifter i Gründerhuben får presentert seg.

Kamil Slowik er førstemann ut. På fem minutter skal han overbevise potensielle investorer om at bedriften kan dekke et behov i markedet. Han drar opp plansjer som illustrerer et globalt problem med lavere avlinger fra en rekke vekster. Han argumenterer for at containersystemet han har bygget opp gir sikkerhet mot plantesykdommer, minimerer behovet for vanning og gir kontrollerte vekstvilkår. Mikrogrønt betegnes også som såkalt supermat med helsebringende effekter.

Etter at de syv oppstartsbedriftene har presentert seg, er det lunsj og mingling i bankresepsjonen. Bedriftsmarkedssjef Tore Medhus sier at innvandrere har vært overrepresentert i alle gründerprogrammene banken har arrangert. Han tror det har noe med utvalget av folk som kommer å gjøre. Han mener mange av dem er mer vant til å kjempe for posisjonene sine enn den jevne nordmann. Noen av de høykompetente utlendingene som mistet jobben i oljekrisen, har også valgt å starte bedrifter fremfor å flytte hjem.

– Jeg tror dette er veldig berikende for næringslivet vårt at vi klarer å bruke denne kompetansen. Hvis du ser på USA, er de fleste store oppstartsbedriftene dratt i gang av folk som ikke kommer fra USA, sier Medhus.

Bilder fra oppstarten pryder oppslagstavlen hos oppstartsbedriften Smågrønt. Foto: Tommy Ellingsen

Tjener allerede penger

Ekteparet Slowik har foreløpig ikke sluppet til noen andre på eiersiden. Selskapet ble registrert så sent som i mai i fjor, og hun har fortsatt en annen jobb ved siden av.

Kamil, derimot, kuttet ut jobben i et tepperens firma så fort han så at han kunne tjene minst like mye penger på å dyrke mikrogrønt i fjor. På et vis har han likevel drevet med dette lenge.

– Det var lenge en hobby for meg. Jeg var veldig interessert i hvordan planter vokser. Dette er bare fascinerende. Jeg liker å leke meg med det, sier han.

Nå mener han at det skal være mulig å dra inn 200.000 kroner i måneden bare basert på avlingene fra én container. Planen er å starte en franchisemodell med lignende containere i flere byer. Han oppgir også at han allerede har solgt et slikt containersystem utenlands.

– Det er ganske kostbare avlinger. Det var derfor vi satset på mikrogrønt, fordi de kan selges til høy pris til restaurantene, sier Barbara Slowik. (Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter