Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Blafre-familien har showroom på Ekeberg i Oslo. Fra venstre junior produktrådgiver Lotta Johanna (5), produktsjef Remi David Fagervik (45), gründer Ingrid Erøy Fagervik (40) og senior produktrådgiver Nora Mathea (12). Alle foto: Skjalg Bøhmer Vold
Blafre-familien har showroom på Ekeberg i Oslo. Fra venstre junior produktrådgiver Lotta Johanna (5), produktsjef Remi David Fagervik (45), gründer Ingrid Erøy Fagervik (40) og senior produktrådgiver Nora Mathea (12). Alle foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Kinesisk selskap krever 1,2 millioner av norsk gründerfamilie

Familien på fire har bygget opp gründerselskapet Blafre, kjent for å lage matbokser og ryggsekker til barn. Men da de skulle satse i Kina, ventet en ubehagelig overraskelse.

Blafre er blitt en kjent merkevare innen barnedesign og eksporterer allerede produkter som sekker, bager, matbokser, termoser og lamper til ti land utenfor Norge.

Selskapet ble til da Ingrid Erøy Fagervik (40) hadde svangerskapspermisjon med eldstedatteren Nora Mathea og begynte å eksperimentere med et tegneprogram på datamaskinen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å tegne, og så fikk jeg denne pausen og en unge som sov veldig mye, forteller hun.

Nå, 13 år senere, står Kina for tur, og Blafre søkte derfor varemerkebeskyttelse i verdens mest folkerike land.

Blafre

  • Produserer og selger produkter som ryggsekker, bager, matbokser, termoser og lamper.
  • Etablert i 2005 under gründer Ingrid Erøy Fagerviks svangerskapspermisjon.
  • Hun eier selskapet sammen med ektemannen Remi Fagervik.
  • Eksporterer varer til ti land.
  • Omsatte i 2016 for 11,7 millioner kroner, med et resultat før skatt på 1,2 millioner kroner.
Vis mer

Selskapet har lenge hatt deler av sin produksjon i Kina. Men nå som gründerbedriften skal satse på salg av egne produkter i Kina, fikk produktsjef Remi Fagervik (45) følgende beskjed fra kinesiske myndigheter: Navnet Blafre ble allerede i 2016 varemerkeregistrert i kategorien for sekker og bager.

Et firma i Kina har tatt patent på Blafre-navnet, noe som kan ramme både eksport og salg i Kina. Den fem år gamle produktrådgiveren Lotta Johanna Fagervik demonstrerer her rosa sekk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Krevde en million yuan

Det kinesiske firmaet ble opprettet en uke før firmaet varemerkeregistrerte Blafre og deretter syv andre merkevarer som heller ikke var kinesiske.

I første omgang kom firmaet med et krav på en million kinesiske yuan, tilsvarende rundt 1,2 millioner kroner, for å kjøpe fri varemerkenavnet.

– Omsetter du for en milliard, har ikke noen hundre tusen så mye å si. Men omsetter du for 13 millioner kroner, så er det mye penger, sier Remi Fagervik.

Kravet ble fremsatt over telefon da Blafre-fabrikkens advokat tok kontakt med det kinesiske selskapet.

– Dette er selvfølgelig mulig å forhandle på, men ifølge min kjennskap med andre slike saker i Norge, handler det ofte om flere hundre tusen kroner, sier Fagervik.

Det har ikke lyktes DN å komme i kontakt med det kinesiske firmaet. Blafre har lagt inn en protest mot varemerkeregistreringen.

Kan bli stemplet som kopivarer

Siden et kinesisk selskap nå sitter på varemerket Blafre i kategorien sekker og bager, kan ikke gründerselskapet selge denne produktkategorien i Kina. Og ikke nok med det:

– Det som er problematisk er at de kan hindre eksport av de produktene som skal til de markedene der vi allerede er godt etablert, forteller Fagervik.

Ingen kan garantere fritt leide ut av Kina for de varene som allerede produseres der.

– Problemet er at så fort noen åpner en eske fra oss og det står Blafre på et produkt, tagg eller merkevare, så kan det bli stoppet i tollen, sier Fagervik.

Regiondirektør Knut R. Sørlie i Innovasjon Norge i Kina forteller at det er en teoretisk mulighet at dersom «kinesiske Blafre» kommer over en forsendelse, så kan selskapet rapportere det til kinesiske tollmyndigheter og si at det er kopivarer.

Ifølge ham er dette et kjent fenomen for Innovasjon Norge i Kina, som alltid anbefaler at norske selskaper registrerer varemerker i landet.

– Men vi kan ikke si at slik «stjeling» av varemerker skjer ofte. I mine fem år i Kina er vel dette første eksempel av det jeg kan huske. Noen ganger blir slik praksis bare brukt for å presse utenlandske bedrifter for penger, noe vi i dette tilfellet mistenker er situasjonen her, sier han.

Lotta Johanna, Remi David Fagervik, Ingrid Erøy Fagervik og Nora Mathea er familien bak merkevaren Blafre. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Først til møllen

Christian James-Olsen er ledende partner ved advokatfirmaet Wikborg Reins Shanghai-kontor. Hvert år håndterer kontoret saker for utenlandske selskaper om brudd på immaterielle rettigheter i Kina.

– I Kina, som i Norge, er det slik at den part som først søker om registrering som oftest vil anses som den part som får innvilget registreringen, sier James-Olsen.

Advokaten sier at dersom et kinesisk selskap har søkt om varemerkeregistrering i Kina uten selv å ha den originale rettigheten, kan det være såkalt «trademark squatting». Det vil si at selskapet ikke søker varemerkeregistreringen i god tro.

– I de fleste tilfeller oppstår en slik situasjon fordi et selskap ønsker å motta kompensasjon eller forfalske produkter. Vi opplever også at konkurrenter eller tilknyttede selskaper, gjerne en distributør eller leverandør til den originale rettighetshaveren, registrerer varemerket før den originale rettighetshaveren rekker å gjøre det, sier han.

– I Kina er det en omfattende industri med registrering av utenlandske varemerker. Ivaretagelse av immaterielle rettigheter bør derfor inngå som en del av strategien ved etablering i Kina. Jo mer kjent et varemerke er internasjonalt, jo større sannsynlighet er det for at man kan bli utsatt for misbruk, sier James-Olsen.

Han viser til at Apple opplevde dette i Kina da et annet kinesisk selskap registrerte «iPad» før selskapet selv fikk gjort det. Dette endte med å koste Apple 60 millioner dollar.

Klinte til med sparepengene

Blafre hadde i 2016 en omsetning på 11,7 millioner kroner og et overskudd før skatt på 1,2 millioner kroner. Det startet med at en venn av familien fikk se tegningene til Ingrid Erøy Fagervik og foreslo at de burde begynne med å lage kort.

– Vi klinte til med alle sparepengene vi hadde og bestilte 80.000 kort uten å ha noen å selge dem til, ingen erfaring, ikke noe salgsapparat og ingen kontakter, forteller ektemannen, eier og produktsjef Remi Fagervik.

I 2010 så familien en plakat med påskriften «lokaler til leie» på Ekeberg i Oslo og valgte å flytte gründerbedriften ut fra kjøkkenbenken.

– Vi sto jo midt i veikrysset i 2010, der jeg innså at jeg kom til å angre hvis jeg ikke satset for å se hvordan det går. Da jeg sa opp jobben og gikk «all-in», føltes det naturlig å flytte inn i egne lokaler, forteller Ingrid Erøy Fagervik.

Salgssjef Jannine von der Fehr, innholdsprodusent og digital markedsfører Kristina Elisabet Kvammen og produktdesigner Emilie Stahl Carlsen i Blafres kontorer på Ekeberg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

I lokalene på Ekeberg har familiebedriften utvidet med en egen produktdesigner, salgssjef og innholdsprodusent. I tillegg har døtrene Nora Mathea (12) og Lotta Johanna (5) fått oppgavene som henholdsvis senior og junior produktrådgivere. I dag jobber Ingrid Erøy Fagervik som kommersiell direktør og innovasjonsredaktør i Vårt Land, men sitter fortsatt i familiebedriftens styre.(Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter