Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Et firma i Kina har tatt navnepatent på Blafre-navnet, noe som kan ramme både produksjon og salg for merket i Kina. Den fem år gamle produktrådgiveren Lotta Johanna Fagervik demonstrerer her rosa sekk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Et firma i Kina har tatt navnepatent på Blafre-navnet, noe som kan ramme både produksjon og salg for merket i Kina. Den fem år gamle produktrådgiveren Lotta Johanna Fagervik demonstrerer her rosa sekk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold les mer

Enkelt å fikse, dyrt å rydde opp i

Slik unngår du å gå i fellen når du skal registrere et varemerke.

1,2 millioner kroner krevde det kinesiske firmaet fra den norske gründerbedriften Blafre for å kjøpe fri varemerkenavnet. Patentsyret mener det er viktig å være klar over førstemann-til-mølla-prinsippet som gjelder i hvert land.

Seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling har også vært borte i andre saker om utpressing og varemerkestjeling i utlandet.

Patentstyrets tips til gründere som skal registrere varemerke i utlandet

1. Kan navnet registreres eller er det beskrivende? Navn som er beskrivende for produktet eller tjenesten kan ikke registreres.

2. Undersøk om det finnes lignende navn registrert før lansering. Se navnesok.no

3. Sjekk at navnet fungerer på lokale språk.

4. Avklar hvem som eier rettigheten og skal være innehaver – ha klare avtaler.

5. Ta vare på rettighetene dine. Stopp ulovlig utnyttelse- og piratprodukter. Se velgekte.no

6. Vurder om du trenger profesjonell hjelp til valg av navn og etablering av rettighetene.

Vis mer

– Vi anbefaler derfor kundene våre å registrere varemerket både i produksjonslandene og i fremtidige markeder. Det er jo ganske rimelig å registrere, men dyrt å rydde opp i etterkant, sier han og legger til:

– Det er enkle søknadsordninger hvor man kan sende søknaden direkte til det enkelte land eller via Madridprotokollen.

Madridprotokollen omfatter 100 medlemsland eller regionale medlemmer. Kina har i likhet med Norge ratifisert protokollen.

Stigende trend

Avgiften for søknadsbehandlingen på en normal søknad i Norge ligger på 2900 kroner. Dersom merket blir registrert, vil det ha en varighet på 10 år.

– Merket kan fornyes etter det. Utgifter til fullmektig eller advokat vil komme i tillegg, forteller Bostad.

I 2016 fikk Patentstyret inn 4447 varemerkesøknader fra innenlandske søkere i Norge. På varemerkeområdet har det vært en stigende trend, der antallet er det høyeste fra norske søkere noensinne. De siste fem årene har Patentstyret hatt en økning på cirka 30 prosent.

Seksjonssjef i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling, Knut Andreas Bostad. Foto: Trond Isaksen/Patentstyret

Søknadsavgiftene til utlandet varierer, men ligger omtrent på samme nivå som i Norge.

– For registrering i Europa kan man levere inn én søknad som dekker alle EU-land, eller søke i hvert enkelt land, sier han.

Ved innlevering av søknad i Norge så vil søkeren få prioritet, og man får med seg den norske innedagen dersom man leverer inn en søknad til et annet land innen seks måneder.

Vanskelig å bevise

I 2014 var det 224 varemerkesøknader fra norske søkere som ble levert i Kina. Bostad kjenner til saker både på varemerkeområdet og om domenenavn hvor kinesiske selskaper har registrert varemerker og krevd penger for det i ettertid.

En av de vanligste fellene som gründere går i når det kommer til varemerker, er å være klar over at hvis du har en registrering i Norge, så er det i et førstemann til mølla-prinsipp som gjelder i hvert land, understreker Bostad

Det at et selskap registrerer et varemerke uten selv å ha den originale rettigheten, kalles «trademark squatting», og går ut på at et selskap ikke søker varemerkeregistrering i god tro.

– Å bevise overfor kinesiske myndigheter at noen har vært i ond tro, er som oftest vanskelig. Det krever at du kan bevise hensikten til den som har registrert varemerket, sier han.(Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter