Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Bent Høie vil ha flere private initiativ, og færre «klamme hender»

En ny type robotmadrass kan være bedre enn «varme hender», mener helseminister Bent Høie. Nå etterlyser han flere velferdsprofitører.

De står nede i en kjeller ved innovasjonsparken på Ullandhaug og vrir og vender på et hjemmelaget nett av luftslanger for å finne en luftlekkasje. Under ligger en prototyp av en slags intelligent luftmadrass som skal kunne snu pasienter for å forhindre liggesår, et stort problem på sykehus og institusjoner verden over. Opprinnelig var det morfaren til en av gründerne som hadde ideen.

– Han jobbet på et institutt hvor de skulle lage en «soft grip»-klype for sensitive objekter i oljenæringen. På et eller annet vis kom han i kontakt med noen på Haukeland sykehus, og sammen fant de ut at de skulle prøve å snu den teknologien opp ned, sier Elen Langvik.

Morfaren hennes døde før teknologien var utviklet i 2008. Først da Langvik gjøv løs på et studentprosjekt i 2015, ble det fart i sakene igjen.

En intelligent luftmadrass av denne typen skal kunne snu pasienter og hindre liggesår. Elen Haugs Langvik, til venstre, fikk ideen fra sin avdøde morfar. Nina Fagerheim Åmodt, i midten, og Andreas Smith, til høyre, jobber på prototypen nede i verkstedet på Ullandhaug i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen

Favoritteksempel

Helseminister Bent Høie (H) liker å bruke Tidewave-madrassen som eksempel på forandringen han ønsker å oppnå i helsesektoren. Automatisering og robotisering som kan gi brukerne større individuell kontroll, er ikke «kald teknologi».

– Hvis du er i en situasjon der du trenger hjelp i hverdagen, vil ofte det politikere omtaler som varme hender i virkeligheten være ganske klamme hender, sier Høie.

– Hvis du selv hadde hatt behov for å bli snudd flere ganger i løpet av natten, hvordan hadde du opplevd det hvis det kom fremmede personer inn på rommet ditt, gjerne tre ganger om natten, for å snu på deg? Nye personer, som gjør det på ulike måter? Jeg tror det skaper mye frustrasjon, sier han.

Helseminister Bent Høie ønsker helseprofitører innenfor både helsetjenester og ny teknologi. Foto: Tommy Ellingsen

Han mener den nye regjeringsplattformen fra Jeløy legger opp til at ny velferdsteknologi av denne typen raskere skal testes ut i helsevesenet. Nye arbeidsmetoder er alfa og omega i en sektor med raskt eskalerende omfang. Hvis en fortsetter som nå, vil sykehusene trenge 40 prosent flere årsverk i 2040, ifølge departementet.

– Det betyr at to av tre som går ut av videregående skole må begynne å jobbe i helsetjenesten. Det er helt urealistisk.

– Hvis en ikke klarer å ta i bruk nye måter å jobbe på, vil det ikke være bærekraftig, sier Høie.

Krangler om velferdsprofitører

Derfor ønsker han også flere helseideer fra privat sektor. Han mener i samme slengen at venstresiden setter opp et merkelig skille mellom ulike typer helsegründere.

– Når Ap snakker negativt om velferdsprofitører, snakker Ap negativt om dem som tilbyr tjenester og jobber med folk. Samtidig hyller Ap dem som utvikler ny teknologi og nye medisiner. Men de er velferdsprofitører begge to, sier Høie.

– Du kan ikke være for helsenæringen hvis du er imot 80 prosent av den, sier Høie.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre sier ja takk til ny helseteknologi, men er kritisk til private tilbydere av helsetjenester. Foto: Tommy Ellingsen

Ap-partileder og tidligere helseminister Jonas Gahr Støre mener skillet mellom ulike typer helsegründere er logisk.

– Jeg er veldig for at vi har en produktiv, konkurranseutsatt helseindustri som utvikler legemidler eller medisinsk utstyr, som satser, lykkes, og kan tjene mye penger eller gå konkurs. Men når det gjelder leverandører av tjenester innenfor helse, skal en ikke oppleve som pasient eller bruker at det er fare for konkurs, sier Støre.

Han mener den nye regjeringsplattformen legger til rette for at flere private tjenesteleverandører kan putte «sugerør inn i statskassen».

Ikke desto mindre er også Støre positiv til teknologiideer som Tidewave-madrassen, og ønsker bedre systemer for uttesting.

– Hadde jeg blitt statsminister så hadde jeg ønsket å gi klar instruks til helseministeren, som igjen ga beskjed til sykehusene om å være åpne for norske innovatører, sier Støre.

Skrur videre

Tilbake på Ullandhaug har Tidewave-folkene lokalisert luftlekkasjen. Medgründer Nina Fagerheim Åmodt legger seg oppå, og sakte, men sikkert, snus hun over på siden.

– En av fem pasienter får liggesår, både i Europa og Norge. Mye av grunnen til at man får liggesår, er at man ikke får trykkveksling, at man ligger med vekten på det samme punktet over tid, sier hun.

Trykksensorer koblet til en skjerm viser hvordan andre deler av kroppen tar over trykkbelatningen. En «hjerne» i en koffert kalkulerer hvordan snuoperasjonen skal foretas. Prosjektet har fått rundt to millioner kroner i offentlig støtte så langt. Tidewave er en del av SR-Banks gründerhub, og holdt nylig en investorpresentasjon med sikte på å skaffe tre-fem millioner kroner i ny egenkapital.

– Tanken er at denne kofferten her skal bli veldig liten, sier ingeniør Andreas Smith.

– Vi har noen følere der ute angående kostnad. Hvis vi bare skal lage noen få stykker, blir kostnaden rundt 50.000 kroner bare i innkjøpspris, sier han.

– Forretningsplanen skisserer at dere kan ha et driftsoverskudd før avskrivninger på 85 millioner kroner allerede i 2021. Er ikke det optimistisk?

– Det er ikke så mange madrasser egentlig. Hvis du tenker deg 400 madrasser ganger prisen vi har satt, 75.000 kroner, blir det ganske mange millioner kroner fort, sier Langvik. (Vilkår)

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter