Mange steder har etterhvert fått åpent kjøkken, men det er ikke alltid man ser kjøkkenet så godt som her, sa Pepper.
– Og her har de som lager maten øyekontakt med dem som spiser også, sa Salt.
Fra kjøkkenet hadde Touch of Frances chef og hans folk utsikt til et brasserie som var fullsatt, selv om det bare var tidlig en tirsdag kveld. Ned langs langbordet til venstre kunne de se en lang rekke hender som stakk ut av mansjetterte ermer og systematisk, nesten maskinelt, lot kniver og gafler arbeide seg gjennom en omfattende forretningsmiddag.
På motsatt side: et stort selskap med nesten bare damer, rundt en som hadde fått blomster. Utover mot den store baren ved inngangen sto tomannsbordene tett i tett mellom varmgule vegger og stedets utstudert enkle dekor. Et par kysset over nabobordet.
– Rett på sak og veldig fransk, sa Salt, som ikke snakket om naboene.
– Absolutt, sa Pepper. – Men det er og blir et paradoks at Oslos franske storstue har et navn på engelsk.
På fransk maner. På Brasserie A Touch of France er det heller ikke mye snikksnakk i menyen. Den er dominert av franske standarder – snegler og bouillabaisse, artisjokk og asparges, kalv og and. Her og der finnes en norsk vri – som skalldyrfatet «Dyna fyr» til 495 kroner. Men sånt må bestilles på forhånd. Østers dukker opp allerede under aperitif-menyen sammen med et glass muscadet, og Salt og Pepper lot seg friste til en porsjon på deling.
Touch of France byr på seks forretter (75–150 kroner) og ni hovedretter (195–235 kroner). Pepper falt imidlertid for dagens treretters «gourmand»-meny til 320 kroner – asparges, kyllinglår confit og dessert.
Salt lar sjelden en anledning til å spise chèvre gå fra seg – og under forrettene kom anledningen i form av salat med grillet chèvre og ovnsbakt tomat. Den kom til og med i to størrelser, og det skulle vise seg at den lille til 90 kroner var mer enn nok. Til hovedrett hadde nemlig Salt valgt grillet kalvekotelett, som var av det røslige slaget.
Begge hovedrettene kom på en seng av nykål. Riktignok en smal seng, og Salt og Pepper kunne godt tenkt seg litt mer av den. Kalven var saftig og fin, rikelig tilsmakt med hvitløk, og hadde følge av en kompott av tomater – store, men likevel smakssterke. Kyllinglåret kom med et lignende friskt tilbehør, og var sprøstekt så det knitret.
Rasende fart. Til hovedrettene delte de en flaske Domaine de L'Enclos 2001 til 360 kroner. Den var en del av vinanbefalingen som fulgte Peppers treretter, men servitøren hadde ingen problemer med å anbefale den også til Salts kalv. Servitørene på Touch of France kan sine saker og er klare i sine råd. De tre som Salt og Pepper hadde med å gjøre, var hyggelig oppmerksomme hele kvelden – men var også omtrent alle andre steder samtidig, og jobbet i rasende fart. Tempoet på Touch of France er stort, og lydnivået høyt.
– Dette er ikke stedet man går for en avslappende, stille middag, konstaterte Pepper.
– Skal det først være brasserie, blir det nok fort sånn, mente Salt.
Til dessert valgte Salt Crème Brûlée, mens Pepper nøt treretterens siste innslag: en generøs tallerken sorbet og frukter. Igjen stolte de på anbefalingen fra servitøren, som serverte dem hver sin dessertvin til henholdsvis 80 og 90 kroner.
Det trakk godt opp på en regning som allerede var betydelig for et måltid med mange råvarekomponenter som neppe koster all verden på denne tiden av året – for eksempel kylling og asparges. Med en flaske og seks glass vin kom totalen på 1591 kroner. En fornøyelse, ja visst, men billig kan det knapt kalles.
Her kan du lese om Salt og Peppers forrige besøk på Touch of France(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.