Dette gir ny mening til begrepet minimalistisk kokekunst, mumlet Salt og studerte sin laksecarpaccio. Den var ikke stort større enn appetittvekkerne mange restauranter serverer som en overraskelse, men skulle være en forrett og kostet godt over hundrelappen.
Se på nabobordet, hvisket Pepper. De har nok vært der før, for de har bestilt en porsjon blåskjell i tillegg til forretten.
Orden på noe. Solsiden på Akershusstranden, i behagelig avstand fra skyggesiden på Aker Brygge, har i mange år vært et populært innslag i Sommer-Oslo. Sesongen er fra mai til september, og stedet fanger inn både turister og oslofolk. Det er stemning og folksomt under det høye taket i det tidligere havnelageret, og lyset flommer inn.
Denne ettermiddagen var det et stykke mellom solgløttene, og det blåste inn så det klirret i karaffelskapet. Betjeningen dro igjen glassdørene. Da hadde en serviett allerede blåst på gulvet, og Salt hadde skallet hodet i nabobordet i forsøket på å hente den. Trangt om saligheten er det på Solsiden, og det er mange som vil inn.
Dere har et bord fra fem til halv åtte, hadde de fått vite på telefonen da de bestilte bord dagen før, og beskjeden ble gjentatt ved ankomst.
Her er det orden på sakene, sa Salt lavt.
Tro det, sa Pepper, som ikke hadde fått noen meny, og tok dagens treretter til 405 kroner.
Solsiden byr på fem forretter fra 125 til 155 kroner, pluss grønn salat til 95 kroner. Under hovedrettene er bare oppført tre valg fra 225 til 235 kroner, men det finnes også en skalldyrmeny med blant annet hummer til 235 kroner.
Så er det gjengangeren Plateau des fruits de mer , som er alt annet enn minimalistisk, hverken i pris eller innhold. Men den hadde Salt og Pepper fått i festlig lag noen dager tidligere og så ingen grunn til å investere 585 kroner per person for en haug med skalldyr som slår hverandre ihjel, reker som drukner i grumsevann og krabber som er delt vertikalt.
Det meste på Solsidens vinkart ligger over 400 kroner, tildels godt over. For 455 får man stedets egen Cuvee Solsiden, som er en La Chablisienne 2000. Salt og Pepper valgte i stedet husets hvite til 355, en fruktig italiener som heter Il Bianco di Ciccio.
Entall og flertall. Peppers forrett var en sjøkrepssalat, som i likhet med Salts laksecarpaccio var beskjeden av omfang. Men den kom med en basilikumsaus som hadde forfriskende virkning på krepsen som Pepper vanligvis synes er svak på smak. Dagens fisk og treretterens hovedpunkt, ovnsstekt kveite, var perfekt tilberedt gjennomstekt, men ikke tørr, og fast og fin i kjøttet. Tilbehøret med blant annet nykål, hummersaus og stekte nypoteter harmonerte fint med fisken, men Pepper kunne styre seg for klatten med søtpotetpuré som lå på toppen.
Salt var også fornøyd med sin hovedrett av uer med pesto.
Den er nydelig stekt og har fått akkurat passe med pesto, slik at fiskesmaken kommer klart og tydelig igjennom, sa Salt.
Treretteren skulle avsluttes med jordbær, men de hadde vanskelig å holde seg alvorlig da dessertene kom.
Ser ut som du har fått halvannet jordbær hakket opp, lo Salt.
Ja, men bestiller du jordbær, sier du jo ingenting om entall og flertall, spøkte Pepper tilbake og kikket sultent på Salts sjokoladebaserte marquice -kake.
Det skal godt gjøres å bli i dårlig humør på et lystig sted som Solsiden, og det hører med til historien at oppvartningen var hyggelig og kompetent, om enn forretningsmessig. Men det er vondt å fri seg fra inntrykket av at Solsiden glir lengre og lengre unna sine røffe særpreg og begynner å bli litt for chic og litt for dyr. Regningen for to ganger tre retter og en flaske vin kom på 1225 kroner godt betalt for lite mat. Men så var i hvert fall middagen unnagjort innenfor Salt og Peppers tilmålte tid med god margin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.