Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
NYTT LIV. Gamle, hippe Café Olsen er blitt italiensk strøksrestaurant. Med hell. FOTO: IDA VON HANNO BAST Ida von Hanno Bast
NYTT LIV. Gamle, hippe Café Olsen er blitt italiensk strøksrestaurant. Med hell. FOTO: IDA VON HANNO BAST Ida von Hanno Bast les mer

no_topic

Et vestkantkupp

Cantina Rustica er strøksrestauranten som holder det den lover: god mat for lite penger.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Pepper slengte seg av sykkelen, lente den mot Cantina Rusticas store vinduer og dro av seg hjelmen.

– Det er jo ikke et sted man trenger å pynte seg, sa hverdagskledde Pepper.

Café Olsen i Holtegata var en av byens tidlige cafeer med c. Men årene gikk, og stedet ble brunere og mer slitt for hvert år. Denne våren har cafeen fått nytt navn – og nytt liv.

Cantina Rustica vil gjerne være strøksrestauranten naboene går for å spise god middag til en hverdagslig pris – akkurat som på tilsvarende restauranter i middelhavslandene.

De røffe bordene har ikke duk, gjestene sitter på benker langs veggen eller enkle trestoler. På toppen av det kremfargede brystpanelet står vinflasker på rekke og rad.

Menyen skifter nesten hver eneste dag, men til gjengjeld tilbys bare dagens: To forretter, to hovedretter og to desserter koster 210 kroner for tre retter inkludert salat, brød, oliven, aioli og kaffe. For en hundrelapp ekstra får gjestene en halv flaske bordvin – og for 349 kroner blir menyen utvidet til fem retter.

Enkelt og ærlig. På stolene utenfor tok en kompisgjeng en røyk midt i måltidet. Ved et bord inne satt to venninner, ved et annet et par rundt de 50 som delte en vinflaske.

En hyggelig, uformell kelner tok seg av Salt og Pepper. Et ordentlig vinkart fantes ikke, men han hadde flere enn de to typene som sto langs veggen. Salt og Pepper oppgraderte måltidet med en Macon Fuissé til 395 kroner.

– Vi overtrekker jo ikke kontoen likevel, sa Pepper og dyppet hvitt brød i en litt tynn, smaksrik aioli som var kommet på bordet sammen med noen salatblader, tykke tomatskiver og store, grønne oliven.

Brødet kom neppe fra Cantina Rusticas egen steinovn; salaten var ingen sjelden variant fra en avsidesliggende fjellandsby. Men det er heller ikke det som er poenget med et sted som Cantina Rustica.

– Alt som smaker bedre enn veikromat, er et kupp til denne prisen, sa Salt.

Landsbykro. Peppers forrett var saftige, grønne asparges gratinert med ridderost og servert med spekeskinke, salat og sennep – røft og velsmakende, akkurat som Salts bruschetta med røkelaks, ruccola og en skarp pepperrotsaus.

Brandade – en fransk blanding av potetmos og klippfisk – kom servert som en slags fiskegrateng, med sprøtt lokk og kjølig tilbehør i form av tomat, bakt paprika og oliven. Salt spiste sprøstekt vårkylling med jordskokker og sopp som var overrislet med en fruktig appelsinsaus.

– Definitivt mer italiensk landsbykro enn norsk veikro, mente Salt. Og på en rimelig landsbykro er det helt greit at kyllingen er litt tørr og sausen litt dominerende.

Dessertene var likevel måltidets høydepunkt. Pannacottaen som lå under et lokk av krem smakssatt med kaffe og anislikøren pastis, smakte voksent, ikke søtt og klissete. Jordbær- og sitronsuppe med krem og mynte så ut som et maleri i den hvite bollen, og smakte friskt av sommer. Et glass muscatvin til 56 kroner sto godt til både dessertene og lommeboken.

Regningen kom på drøye 900 kroner for to ganger tre retter, en flaske og to glass «dyr» vin.

– Jeg håper dere kommer igjen, sa kelneren da Salt og Pepper gikk hjem.

– Det gjør vi nok, svarte Salt.

Cantina Rustica er ikke en restaurant å anbefale for dem som vil ha en helaften den ene kvelden i året de er ute. Men det finnes mange andre anledninger for å oppsøke en hyggelig restaurant med god og ærlig mat til så lave priser.