Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Per Thrana
Per Thrana les mer

no_topic

Fin fangst

På Solsiden møtes de vakre og velbeslåtte. Og du verden, hvor godt de har det.
Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Det er et sikkert vårtegn når de åpner her, sa Salt.

– Jess, da er det sommer. I hvert fall nesten, svarte Pepper.

De hadde lirket seg på plass ved et av småbordene på Solsiden, fiskerestauranten som fra mai til september holder hus i et havneskur på Akershusstranden. Her har man fri sikt til Aker Brygge og ofte nærkontakt med bryggens meglertyper, som kommer over hit for å stappe i seg den store skalldyrspesialiteten til 595 kroner per person, og skylle ned med Solsidens egen chablis til 990 for en magnumflaske.

Bordbestilling er helt nødvendig. Siden Solsiden åpnet for mer enn ti år siden som et rustikt alternativ til Aker Brygge, er kampen om bordene blitt gradvis hardere, nesten blitt som et sommerlig svar på de beste lutefiskrestaurantene. Så pop er Solsiden at stedet har en lei tendens til å fortelle sine gjester når de må gå allerede før de er kommet: Dere har bord til halv åtte! hadde telefonstemmen sagt.

– Jeg ser jo at sånt er praktisk, men jeg skulle ønske at akkurat den pipen kunne få en annen låt, sa Salt.

– To timer igjen å leve, sa Pepper og la innpå en frisk og feit østers fra Bretagne, en slurk av husets champagne til 120 kroner glasset, og lot klokken gå.

Frydefullt forspill. Foruten en treretter til 425 kroner, byr Solsiden på fem forretter fra 115 til 165 kroner og fire hovedretter fra 255 til 285 kroner. En halv hummer koster 255 kroner, og det finnes normalt også sjøkreps og blåskjell.

Ved tidligere besøk hadde Salt og Pepper stusset over små porsjoner, men det var det ingen grunn til denne gangen. Salt frydet seg over sin forrett: sjøørret-tartar i gode, grove stykker servert med vaktelegg på egg royal, en fast omelett laget med hønsekraft. Salt og Pepper noterte seg at Solsiden her bruker avruga, en spansk kaviar av rogn fra sild som i hvert fall i teorien kan dempe presset på den utrydningstruede støren. Men strengt tatt var det så lite avruga at det nesten ikke er noen grunn til å skryte av det på menyen.

Pepper var også fornøyd med en smaksrik og inspirert forrett av kongekrabbe og små fileter av dorade – en middelhavsfisk – servert på bakt selleri.

– Virkelig deilig, og anrettet så det nesten ligner en dessert, ropte Pepper over bordet. For nytt av året på Solsiden er at anleggsstøy fra Tjuvholmen iblant kommer rullende over havnen. Det kan være et argument for å spise sent på dagen, når også cruiseskipene normalt har seilt. Porten til den nye sikkerhetssonen rundt cruiseområdet har port rett ved siden av Solsiden, slik at det til tider er travelt i strøket.

Et sjokk av nykål. Salt og Pepper hadde aller mest lyst på tradisjonell, ujålet fisk, men de fleste hovedrettene er komplekse konstruksjoner med til dels uforutsigbare smakskombinasjoner.

– Undres hva soyasennep-sjy gjør med en krydderstekt laks, mumlet Pepper, og bestilte i stedet grillet kveite. Den var lekkert gylden og ikke for tørr, slik kveite lett kan bli. Salt landet på urtebakt steinbit, som også viste seg å være et heldig, veltilberedt valg. Fisken var fast og fin, og kom med gnocchi som strengt tatt gjorde poteter overflødig.

Begge hovedrettene hvilte forøvrig på en hyggelig overraskelse: en seng av revet, knasende sprø nykål.

– Det gir maten et friskt og sommerlig preg. Dette kunne de jo solgt inn bedre, sa Salt mellom munnfullene.

– Med en så kort sesong er det lett å forstå at det ikke er nevnt i den trykte menyen, men de kunne jo nevnt at nykålen er kommet, sa Pepper. – Jeg har fått mikroerter og små skinketerninger også, men det hadde holdt lenge med kålen. La oss oppsummere at hovedrettene var en fin fangst.

Etterrett på overtid. Pepper så på klokken. – Ett kvarter igjen å leve. Har vi tid til dessert?

– Inget problem, sa den hyggelige servitøren, som stadig ville vite om alt var i orden, og var våkent til stede med vinflasken.

Dessertene – en sjokoladedrøm med kokos-sorbet og ostekake med rabarbra og jordbær – fikk de innta på overtid, uten at noen så ut til å bry seg om det.

Solsiden har et gjennomført preg, fra menyen innbundet i fiskeskinn til regningen man får dandert på et halvskjell. Aperitiff, østersporsjon på deling, to ganger tre retter og en flaske Sancerre kom på godt over 1900 kroner.

– På Solsiden er det godt å sitte. Dette er riktig et sted hvor de vakre og velbeslåtte møtes, konstaterte Salt.

– Ja, billig er det ikke, sa Salt. – Men vi fikk mye for pengene.