Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Sigbjørn Sandsmark
Sigbjørn Sandsmark les mer

no_topic

Bastion France

Brasserie France gleder stamgjester og tilreisende uke etter uke, år etter år. Stadig på høyt nivå.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Salt og Pepper snuste inn hvitløksduften fra kjøkkenet og følte seg brått som om de var på brasserie i Frankrike. Brasserie France er det nærmeste man kommer i Oslo. Her er alt fra interiør til stemning og støynivå helt på høyde med det man kan forvente på en parisisk bistro. Og ikke minst, menyen, som bugner av klassisk fransk «cuisine» som blåskjell, gratinerte snegler, bouillabaisse, kalvelever og andebryst. Og ikke minst restaurantens skalldyrsfat, en hel fest av havets frukter.

Brasseriet var fullt uten å være overfylt, og menyen kom raskt på bordet.

Her var det ingen påtrengende faste menyer eller vinpakker. Bare slik restauranter pleide å være, med en stor, variert meny som gjesten er herre og mester over. Voila.

Lubben krabbe. Salt startet med en strandkrabbesuppe med et lubbent stykke kongekrabbe. Suppen var kraftig, salt og hadde den deilige sødmen av skalldyr, kanskje støttet opp av en skvett konjakk. Krabbelåret var perfekt mørt og smakte av storm i ishavet. Et glass husets champagne gjorde det til en strålende start.

Peppers kamskjell og butterdeigsterte med middelhavsreker var også solid.

– Kamskjellet smelter i munnen, og smørsausen som omkranser det hele er perfekt syrlig, mente Pepper, og roste Chablisen som var i glasset.

Brasserie France tilbyr et godt antall av sine viner på glass, noe Salt og Pepper syntes var en meget god idé.

I det åpne kjøkkenet jobbet en håndfull kokker effektivt i gjestenes påsyn. Både forretter og hovedrettene kom raskt på bordet. I mellomtiden var servitører og lærlinger hyppig innom og sjekket vinglass og sørget for at riktig bestikk var på plass.

– Ingen tvil om at dette er proffe folk på høyt nivå som jobber her, konstaterte Salt.

Topp torsk. Salt mumlet noe misfornøyd over at strandkrabbesuppen så ut til å ha gjenoppstått som skalldyrsaus på hans tallerken. Men alle bange tanker forsvant brått da Salt smakte på den ovnsbakte torsken. Fersk, fast og kritthvit i kjøttet, perfekt tilberedt av kokken.

– Denne var utrolig god. Jeg tror nesten ikke jeg har smakt bedre torsk noengang.

Sammen med deilig mandelpotetpuré, fennikel og østerssopp var retten nær perfekt – harmonisk, saftig og smakfull.

Pepper kastet seg over sitt rause stykke andebryst – et helt bryst – som var ledsaget av mangold (en hvit rotfrukt av bete-familien), rødløk- og fennikelkompott og andesjy.

– Det smaker deilig, men andebrystet er kanskje en ørliten smule for mye stekt. Det er lite grann på den tørre siden, mente Pepper.

Til begge rettene drakk de en flaske Hautes-Côtes de Nuit, en god rød burgunder som satt som et skudd til torsken, men kanskje var litt for snill til andebrystet. Det er uansett ikke lett å finne noe som matcher begge rettene like godt.

Tilbakelent. Brasserie France er så fint innrettet at gjestene risikerer å havne i samtale med de vilt fremmede på nabobordet uten at det virker merkelig i det hele tatt. Man er jo tross alt i Frankrike, eller i hvert fall i en mental tilstand som ligner på Frankrike. Og før man vet ordet av det er også kelneren en del av den samme samtalen. Den tilbakelente stemningen er kanskje nøkkelen til at det er de samme servitørene som trakterer gjestene år etter år, og alltid i like godt humør.

De vanlige kvalene som oppstår når man skal velge blant gode franske desserter som crème brûlée, sjokolademousse, profiteroles, sorbet og marinerte bær og frukter, er effektivt utryddet ved at gjestene kan velge litt av alt fra dessertvognen. Og få påfyll, alt for bare 115 kroner. Det er slikt søtmonser som Salt ikke kan la passere uten å ha forsynt seg grovt.

– Hver enkelt av dessertene var kanskje ikke helt toppklasse, med unntak av crème brûléen, som var perfekt, mente Salt.

Men i sum er det vanskelig å konkurrere med Brasserie France på dessertfronten.

Salt og Pepper vandret ut i Oslo-natten godt fornøyde. Regningen på 2000 kroner for to ganger tre retter og halvannen flaske vin var ikke noe å klage på.

– Skal man sette fingeren på noe, er det kanskje at menyen er litt statisk. Det er ikke mye som forandrer seg fra år til år, mente Pepper.

– Likevel ser stamgjestene ut til å trives. Brasserie France gir mye glede for pengene. Mer enn de fleste, sa Salt.