Høsten var kommet til Oslo, og det gjorde godt å komme inn på Trancher, litt mer enn et hull i veggen nederst i Thorvald Meyers gate, der Grünerløkka ennå ikke er blitt fjong og blank. Lokalet er lunt og lite, med mørke trebord uten duk og moderne fløyelstapeter som lyses mykt opp av rustrøde kubbelys.

Inntil nylig lå en hurtigmatbule her. Nå serverer Trancher Slow food fast . Men biffrestauranten Trancher er langt fra Big Horn Steak House. Tranchers ene spesialitet er den perfekte entrecôte. Langstekt og degget med, varsomt båret ut og inn av stekeovnen, forsiktig pakket inn i plastfolie for at kjøttet på tallerkenen skal være perfekt, jevnt kjøttrosa, mykt fettmarmorert og smeltende mørt i munnen. Og kjøttsultne gjester fyller det lille lokalet kveld etter kveld. Fullt var det imidlertid ikke da Salt og Pepper kom på besøk. Det var stille og nesten tomt, og de fikk god oppmerksomhet.

 Smal meny. Menyen er altså ganske smal. Biffstykkene kommer i to størrelser, liten på 180 gram til 130 kroner, stor på 250 gram til 170 kroner. Tre forretter til 90 kroner kan serveres som hovedrett for 150 kroner for dem som absolutt ikke vil ha biff, men ellers ligger variasjonen i tilbehøret. Grønnsaker, poteter og saus serveres i små skåler til 25 kroner porsjonen, så det er rom for deling.

Vinkartet er preget av rimelige, men gode viner. Under vårt besøk pekte kelneren på de vinene i vinkartet som var utsolgt.

Sympatisk, sa Pepper. Ingenting er så irriterende som å sitte en halvtime over vinkartet for så å høre at de ikke har vinen du har valgt.

Valget falt på Sancerre på glass til forrettene, og en Beringer Zinfandel fra 2003 til sympatiske 400 kroner til hovedrettene.

 Smakfullt. En ørliten salat med deilig dressing var dagens appetittvekker. Forrettene som fulgte, lå nederst i enorme suppeskåler. Tomat- og mozarellasalat er vanskelig å trå feil med, denne hadde også rødløk i som ikke ødela den. Scampiene var sprø og saftige nok til å kneppe mellom tennene, og svømte i en smaksrik kraft med chili og persille.

For om Trancher spesialiserer seg på biff, er de drevne med tilbehøret også. Og detaljene.

Først kom varme tallerkener.

Det er sjelden, sa Salt.

Så kom kjøttet. Og hvilket kjøtt! Det var akkurat så mørt og rosa som man kunne håpe. Til gjengjeld var grønnsakene ualminnelig sprø og friske uten å være underkokt. Knapt nok stekt spinat og møre, søte biter av rødbeter var en lekker kombinasjon. Lillefingertynne asparges og grønne bønner, samt marinert sopp og løk var også vellykket. Pommes fritesene var riktignok potetbåter, men smaksmessig sto de ikke tilbake for sine annerledesformede slektninger.

Og 180 gram kjøtt var mer enn nok for både Salt og Pepper.

Den eneste skuffelsen var Salts grønnpeppersaus, som klarte å være både pregløs og litt for salt. Heldigvis var porsjonen med hjemmelaget bearnaise raus nok til både Salt og Pepper.

Dessertene var ikke helt på samme nivå: En standard tiramisu og en litt for søt crème brûlee.

Regningen var slett ikke verst. 1550 kroner for to ganger tre retter, aperitiff, en flaske pluss fire glass vin er blitt en anstendig pris for kvalitetsmat i Oslo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.