Ute regnet det, men det var likevel trangt om plassen. Utebordene sto tett i tett, og sigarettrøyken sivet mellom sushibiter og dim sum. Salt og Pepper bestemte seg for å sette seg i sushibaren inne, og der insisterte hovmesteren på å plassere dem limt opp i et annet par, selv om resten av stolene i baren var ledige.

På Nodee blir man tatt imot av en vrimmel av hovmestre og servitører som ser ut til å tenke effektivitet. Det er kanskje ikke uten grunn at mange synes Nodee er bra sted å bruke representasjonskontoen.

 

Restauranten er preget av dus eleganse. I sushibaren er atmosfæren råere, med et kjølig, neonaktig lys.

– Her er fisken i fokus, kommenterte Pepper.

De mange sushikokkene er i sin egen verden, der de kutter fisk og skalldyr og former risen med letthet.

– De ser rett gjennom oss, hvisket Salt.

De bestemte seg for å starte med et glass champagne til 130 kroner. Menyen, eller i det minste servitøren, kunne opplyst om hvilken champagne de fikk.

De som ikke liker rå fisk, har mange fristende muligheter hos Nodee, men denne kvelden var Salt og Pepper sultne på sushi og sashimi. Pepper bestilte en sashimikombinasjon i tillegg til husets spesialitet, «Ice Bear Roll». Salt ble overveldet av alle valgmulighetene og gikk for en sushikombinasjon.

 

Some time
Da det var gått over en halvtime, kikket Salt og Pepper sultne på servitøren.

– Your food will come ... some time, sa hun og smilte vennlig.

Akkurat.

Salt og Pepper fikk en følelse av at ventetiden hadde sammenheng med at en nygift og høylytt hotelleier satt like i nærheten. Servitører og hovmestre surret rundt bordet hans som veps rundt et syltetøyglass i august.

– Doggybags! ropte hotelleieren da servitørene kom med hovedretten tilberedt i papir.

Salt og Pepper fikk ikke engang et lite rekechips for å korte ventetiden, som endte på 40 minutter. Til gjengjeld var det gode saker som kom. Pepper fikk en deilig sashimirett med både kamskjell, hummer, ørret og tunfisk og en god, syrlig saus.

– Jeg skjønner bare ikke hvorfor tallerkenen er fylt med grønn salat, sa Pepper, og kastet seg sulten over «Ice Bear Roll», et overflødighetshorn av en makirull med foie gras, rogn og kongekrabbe. Majonessausen med wasabi ga både fylde og en sterk piff i smaken, men foie gras ble vanskelig å smake gjennom både wasabi og soyasaus.

Salt fikk mange klassikere, som laks, kveite og kamskjell, i sin sushikombinasjon. Her var også foie gras og andebryst, pluss omelett, som er vanlig i Japan, men ikke på sushibaren på hjørnet i Oslo. Salt var godt fornøyd, men stusset over at alle bitene smakte røykt, selv kamskjellet. Salt stoppet en hovmester og lurte på hva røyksmaken kunne komme av? Han stirret overbærende på Salt noen veldig lange sekunder.

– Jeg kan jo be kjøkkenet lage en ny, sa han og gikk på kjøkkenet.

Et kvarter senere kom en ny kombinasjon på bordet. Da kamskjellet smakte like røykt, skjønte Salt at det var Nodees hjemmelagde soyasaus som hadde den intense røyksmaken.

– Du tipser så bra at servitøren sier akkurat det du vil høre, gaulet en mann på det livlige nabobordet.

Pepper fortsatte sin fest med «Wagyu Beef», en Kobe-biff som pussig nok kommer fra USA, ifølge menyen. Tre tynne, røde skiver var nydelig dandert på en skråning av is.

– Det ser utrolig vakkert ut, og det smaker like godt, sa Pepper.

Oppvask
Mange asiatiske restauranter har få fristende desserter. Det går i friterte bananer og en og annen fruktdessert. Nodees dessertmeny er både fristende og variert, selv om Salt mente den så ut til å være ganske uendret de siste årene.

Salt spiste en forseggjort og god kombinasjon med mango i forskjellige smaker. Det var nydelig, med unntak av en liten deigbolle som minnet om lim med kokos i midten. Pepper fikk noen gode petit fours.

Sushikokkene hadde begynt å stenge sushibaren for kvelden. Det gjorde de grundig, med vaskemiddel, børste og vannslange.

– Det hadde vært hyggelig om de hadde ventet til vi var ferdige, sa Pepper idet en vanndusj smalt over bardisken.

– Sorry, sa kokken.

Pepper følte seg som fortelleren i «Karius og Baktus»-filmen, han som står med paraply når tannbørsten kommer inn i Jens’ munn.

Regningen, som inkluderte to glass champagne, to øl, to glass vin, kaffe og dessertvin, kom på 1800 kroner. Maten på Nodee holder høy klasse, men Salt og Pepper var skuffet over at servicenivået var så langt unna.

– Det burde ikke være forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, men det føler jeg at det til de grader var her i kveld, sa Salt og lot cappuccinoen stå.

Den smakte oppvaskvann.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.