Historien om russiske hackerangrep på USA og den russiske presidentens Vladimir Putins påståtte involvering i påvirkningen av det amerikanske valget har tatt nok en dramatisk vending.
Russiske myndigheter avviser onsdag morgen anklagene i rapporten på det sterkeste. Talspersoner sier ifølge Bloomberg at de ikke har noe graverende informasjon om Trump og at anklagene i rapporten er «fullstendig falske».
Natt til onsdag avslørte den amerikanske nyhetskanalen CNN det som skal være en etterretningsrapport som viser at Russland sitter på graverende personlig og finansiell informasjon om USAs påtroppende president Donald J. Trump. Den samme rapporten påstår også at Trump og hans kampanje hadde tette bånd og løpende kontakt med statlige og private russiske aktører.
Også avisen The Guardian, The New York Times og The Washington Post har de samme opplysningene. Trump slår også tilbake mot nettstedet Buzzfeed, som har lagt ut det som skal være det fulle notatet fra etterretningsagenten, og mener påstandene er ikke-verifiserbare.
– Krise
Opplysningene stammer fra en etterretningsrapport som var overlevert Trump og den sittende presidenten, Barack Obama, forrige uke av toppsjefene i FBI, CIA, NSA og USAs etterretningsfellesskap. Ingen av disse har verifisert innholdet i rapporten, men den skal komme fra en kilde amerikanske etterretningsmyndigheter anser som troverdig.
– Det er klart det er krise om en fremmed makt sitter på opplysninger om USAs påtroppende president av en slik art at det kan gi dem et sterkt forhandlingskort og innflytelse over presidenten, sier USA-forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier. Han har forsket på USA siden 1970-tallet og trekker paralleller til den kalde krigen. Fra slutten av annen verdenskrig frem til 1991 lå USA og Sovjetunionen i en fastlåst konflikt med hverandre, der spionasje og etterretning spilte en viktig rolle.
– Dette er et gammelt spionknep, sier han, og viser til at det var vanlig praksis på denne tiden å la det komme ut at man sitter på graverende informasjon om motparten for å skaffe informanter eller oppnå en sterk forhandlingsposisjon.
Trump: – Heksejakt!
Helt siden de første rapportene og anklagene om russiske hackerangrep og ønske om å påvirke det amerikanske valget har Trump og hans folk avvist historiene som en politisk heksejakt ført frem av demokrater og liberale aktører i media og byråkratiet.
Trump har ikke kommentert saken overfor CNN eller noen andre medier enn så lenge. Like etter at saken ble publisert skrev han «Falske nyheter – en fullstendig politisk heksejakt!» i en twitter-melding. Han har tidligere annonsert at han vil holde sin første pressekonferanse siden valgseieren onsdag.
Under valgkampen ble ifølge amerikanske etterretningsrapporter det demokratiske partiet hacket av russiske interesser, som førte til storstilte e-postlekkasjer som rammet presidentkampanjen til Hillary Clinton. Det er ikke funnet noe bevis for at hackerangrep har påvirket selve stemmegivningen, men Clinton har selv uttalt at hun mener e-postlekkasjene bidro til at hun tapte valget.
Russland har gjentatte ganger benektet anklagene på det sterkeste.
Liten Trump-tillit
Melby følger amerikansk sikkerhetspolitikk og forholdet til Russland tett, og mener de amerikanske etterretningsorganisasjonenes anklager er troverdige.
– Du må velge hvem du har mest tillit til i slike situasjoner. Jeg har mer tillit til FBI og CIA enn Trump, sier Melby, og understreker til at det er begrenset hva etterretningsorganisasjonene kan gå ut med offentlig uten å avsløre sin etterretningskapasitet- og strategi.
USA-forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen mener det er viktig å utvise forsiktighet og ikke spekulere i de påståtte avsløringene før amerikanske myndigheter kommer med sin konklusjon.
- Vi må ha is i magen, sier han til DN, og trekker paralleller til FBIs etterforskning av Hillary Clinton i forkant av presidentvalget i november.
Clinton var under hardt press gjennom hele valgkampen for henne bruk av en privat e-postserver fra sin tid som utenriksminister. FBI etterforsket saken, som fikk massiv medieoppmerksomhet, i to omganger, senest i oktober 2016. FBI konkluderte med at hun hadde opptrådt svært uforsiktig, men ikke brutt noen lov.
Clinton har i ettertid uttalt at den siste e-postetterforskningen, i tillegg til lekkasjene, bidro til at hun tapte valget. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
