Hydros Libya-forbindelser har sendt sjokkbølger gjennom nysammenslåtte StatoilHydro og ført til styreleder Eivind Reitens fall.

Alt startet i 1994, da FN-sanksjonene og den amerikanske boikotten gjorde at oljeselskapet Saga øynet sin store sjanse: Libya hadde Afrikas største oljereserver, men en skrikende mangel på oljeekspertise, skriver Dagens Næringsliv.

For halvstatlige Hydro og statlige Statoil var det utenkelig å begi seg inn i landet. Privateide Saga, som Hydro kjøpte i 1999, kunne derimot gripe sjansen.

Det var I første rekke internasjonal sjef Torstein Sanness og forretningsutvikler Jan Kielland som drev frem selskapets Libya-offensiv under vingene til konserndirektør Lars T. Bjerke. Lille Saga ville gjøre det store oljekuppet. Målet var 100 prosent eierskap og operatøransvar for et forjettet leteareal kalt A- og B-arealet, like stort som 170 norske oljelisenser.

Saga vil ikke betale signaturbonus eller foreta andre former for utbetalinger til libyske myndigheter for å kunne inngå kontrakten, fremgår det av et brev fra Saga til UD.

Høytflygende konsulent
Men tingene gikk ifølge DN tregere enn Saga håpet. Beleilig nok dukket det opp en libyer som skulle vise seg å kunne tilby mer. Mye mer.

"Konsulenten" Abdurrazag Gammudi. Han hadde vært pilot for Ghadafi og var utdannet ved pilotskole i Pakistan. Nå tilbød han sin hjelp til Saga. Nordmennene fikk klare hint fra Ghadafis statsoljeselskap National Oil Corporation (NOC) om at dette var mannen å bruke. Han skulle bistå Saga med å få tilgang til A- og B- arealet.

Les også: Ingen har hørt om Gammudi

Første kontakt med Gammudi var i 1998, kanskje allerede i 1997. Han produserte raskt resultater. Han fikk ordnet papirarbeid som normalt ville ta måneder, på noen timer eller dager. Visum ble ordnet på no time . I tiden som kom, leverte Gammudi en rekke anbefalinger til Sagas folk om hvordan en produksjonsdelingsavtale for A- og B- området burde settes opp for at den skulle kunne passere folkekongressen i Libya.

I januar 1999 inngikk Saga en konsulentavtale som definerte Gammudis oppgaver. For alt dette skulle Gammudi få en suksessbonus på seks millioner dollar hvis det ble noe av produksjonsdelingsavtalen.

Det var i alle fall sånn Saga-folk oppfattet saken. Et suksesshonorar på seks millioner dollar til en libysk statsborger, åpenbart med svært gode kontakter mot statsoljeselskapet NOC.

Ut av Libya for godt

Etter at Hydro overtok Saga i 1999, ble det kommunisert i årsmeldingene fra Hydro at selskapet skulle ut av Libya for godt. Men det var ikke så lett å stikke. Abdurrazag Gammudi mente han hadde holdt sin del av avtalen knyttet til A- og B-området. Selv om Hydro nå ville si ifra seg disse arealene, ville Gammudi likevel ha betalt. Han krevde betalingen som Saga hadde lovet ham som et suksesshonorar.

Etter det DN kjenner til foregikk det i flere uker et intens spill, et spill som også involverte de Hydros Libya-ansattes familier. Hydro hadde lyst til å forlate Libya, men torde ikke. Hydro ville heller ikke å sende de ansatte eller familiene hjem i frykt for hva som kunne skje. Kunne familiene bli stanset på flyplassen? Ville de få tillatelse til å reise ut av landet, eller ende opp som gisler? Hydros folk lokalt meldte hjem at de følte seg truet. På livet.

DN er kjent med at Gammudi utførte noe arbeid for Hydro før selskapet betalte ut 6,85 millioner dollar til Gammudi og hans sørafrikanske selskap Vesol s a. (Rundt 60 millioner kroner med datidens dollarkurs.)

Som DN fortalte i oktober var det til Sør-Afrika den norske betalingen for konsulenthjelpen snart skulle sendes. Til et postkasseselskap som oppga å drive med motorsykkelreparasjoner, kalt Vexol S A, stiftet av Abdurrazag Gammudi i 1997.

Les også: Siste stopp: 2 rustne postbokser

"Den farligste libyeren i live"
DNs undersøkelser viser at Abdurrazag Gammudi opererte på vegne av Musa Kusa, i britiske medier beskrevet som den farligste libyeren i live. I britiske medier har han også fått tilnavnet Terrorens mester . Koblingen mellom Kusa og Gammudi er overfor DN bekreftet av flere uavhengige kilder i tre ulike land. Ingen av kildene tør å stå frem med navn.

Ikke bare er Kusa leder av Libyas utadrettede etterretningstjeneste (ESO). Kusa har ifølge britiske medier vært Ghadafis krumtapp i en årrekke

DN har i snart tre måneder forsøkt å få pressevisum for å dra til Libya. Ved konsulatet i Stockholm har DN fått beskjed om å vente siden oktober. Konsulatet hevder at det ikke kan ringe ut av landet, at det ikke har internettilgang og at det må vente på svar fra Libya vedrørende visumsøknaden. Et svar som aldri har kommet.

StatoilHydro kjører nå en granskning ved advokat Jørgen Stang Heffermehl og det amerikanske advokatkontoret Sidley Austin. Økokrim avventer situasjonen. Granskernes rapporter vil ifølge DN trolig ikke være klare før til sommeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.