Norges Bank får kritikk for fjorårets svært overraskende rentekutt. Sentralbankens voktere, den uavhengige Norges Bank Watch-komiteen, kritisererer sentralbanken både for analysegrunnlaget og for sentralbanksjefens kommunikasjon i forkant av rentebeslutningen i mars ifjor.

Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad valgte å sitere Storbritannias avtroppende sentralbanksjef Mervyn King da han fikk anledningen til å svare på kritikken etter en presentasjon på BI i Nydalen mandag.

- Vår ambisjon er å være kjedelige.

Og for å være kjedelig må man sitte på få hemmeligheter og ha få overraskelser å by på.

- Det er vår ambisjon. Selv om vi ikke lykkes helt, og overrasker noen av og til, så tror jeg i det store og hele at vi er ganske åpne, sier Qvigstad.

Uklar sentralbanksjef
Visesentralbanksjefen understreker at det bare er i forbindelse med rentemøter at sentralbanken kommer med informasjon og vurderinger om rentesettingen. Dermed frikjenner han på sett og vis sin egen sjef Øystein Olsen for uklare signaler i forbindelse med fjorårets årstale.

Norges Bank Watch-rapporten, som i år er skrevet av seniorøkonom Katrine Godding Boye i Nordea og professor Tommy Sveen ved Handelshøyskolen BI, kritiserer imidlertid sentralbanksjefen for at han kom med signaler om rentesettingen i årstalen. Olsen skapte oppstandelse da han i mars ifjor kuttet i renten noen uker etter årstalen, på tross av at han i talen hadde sagt at han ikke hadde noe ønske om å gjennomføre nye aggressive rentekutt bare for å få prisveksten raskt opp på målet igjen.

- Det er ikke klart hvilket budskap Olsen ønsket å gi med uttalelsen. Uansett er misforståelsen i markedet og blant analytikerne et tegn på at Norges Banks kommunikasjon var uklar, skriver Boye og

Qvigstad vil ikke kommentere komiteens kritikk direkte mandag, men varsler istedet at fjorårets beslutninger vil bli vurdert i hovedstyrets årsrapport som legges frem fredag.

Nedjusterte synet
I forbindelse med rentemøtet i mars ifjor fikk analytikerne seg imidlertid en solid overraskelse da sentralbanken valgte å kutte renten. På forhånd trodde 11 av 13 analytikere på at renten ikke ville bli endret. I tillegg til signalene fra Olsens årstale i ukene før, noterer Boye og Sveen seg at analytikerne også var overrasket over at Norges Bank vurderte kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi som lavere enn ventet. Lavere kapasitetsutnyttelse betyr at det er større rom for at sentralbanken kan holde renten lavere enn normalt.

- De nedjusterte synet på norsk økonomi, sier Boye.

Hun mener imidlertid at det ikke var tegn i norsk økonomi som ga grunnlag for denne nedjusteringen. I stedet peker hun på to faktorer som pekte i retning av høyere kapasitetsutnyttelse:

- Vi kan ikke se at det på det tidspunktet var tydelige tegn til at det var grunn til å nedjsutere synet på norsk økonomi, sier Boye.

Interne forhold overrasker
Qvigstad innrømmer at det kan oppstå overraskelser i forbindelse med selve rentebeslutningen, og viser til at det er i hovedsak er tre forhold som fører til at renten kan bli endret:

  • Ny informasjon om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi
  • Ny kunnskap om hvordan økonomien virker
  • Ny måte å vektlegge sentralbankens kriterier for rentesettingen

- De to siste kan overraske markedet, siden det er forhold som er internt hos oss, sier Qvigstad til DN.no.

- Det kan være at vi opparbeider oss ny kunnskap om økonomiens virkemåte. Det kan i og for seg overraske markedet, for det er ikke hver gang det kommer ny kunnskap om økonomiens virkemåte. Når vi har en oppfatning om at økonomien virker på en annen måte enn før så vil vi si ifra om det og det vil selvsagt påvirke rentesettingen, sier Qvigstad.

Ifølge Qvistad kan det også tenkes at sentralbanken endrer hvor mye vekt banken legger på de tre kriteriene for rentesettingen :

  • Inflasjonsmålet, som sier at prisene i Norge på mellomlang sikt skal stige med rundt 2,5 prosent årlig
  • Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselseting
  • Robusthet og finansiell stabilitet. Sentralbanken må ta høyde for at det er forhold i økonomien som gjør at rentesettingen i perioder

- Hvis vi skulle gjøre det, så vil vi si fra, sier Qvigstad.

LES OGSÅ: Kritiserer Norges Banks sjokk-kutt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.