– Det er et helt fantastisk resultat, med høye tall på tvers av konsernets virksomheter, sier Øyvind Schage Førde.
Førde er oldebarn av Harald Aars Møller, som for 87 år siden grunnla det som i dag er Møller Mobility Group – Nord-Europas største bilkonsern. Siden 2018 har den tidligere Selmer-advokaten vær toppsjef for Aars, som er Møller-familiens investeringsselskap og familiekontor.
I fjor fikk konsernet et resultat før skatt på tre milliarder kroner, ned fra rekordhøye fire milliarder kroner året før. Den verdijusterte egenkapitalen økte fra 25,1 til 26,2 milliarder kroner.
Familien var tidligere nesten heleksponert mot bil, men har siden 2014 jobbet for å spre risikoen. I dag har konsernet betydelige verdier også innen eiendom og kapitalforvaltning.
Stort etterslep
Konsernet omsatte i fjor for 47,1 milliarder kroner, hvorav 39,2 milliarder kroner fra bilvirksomheten. Møller Mobility Group importerer og selger merkene Volkswagen, Audi, Skoda, Seat og Cupra.
Nå er det tøffere tider for mange i bilbransjen.
Ved årsskiftet ble det nemlig innført 25 prosent merverdiavgift på elbiler, på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner. I tillegg ble det innført en ny vektavgift for alle nye personbiler. Denne avgiften slår ekstra hardt inn på elbiler, siden batteripakken gjør dem tyngre.
Rundt 86 prosent av personbilene Møller solgte i 2022, var elektriske.
Schage Førde sier de også merker effektene av velkjente uromomenter, som høy prisvekst og økte renter.
– Det er ruglete farvann, og det ser man ganske tydelig på kontraktsinngangen. Vi ser et klart fall. Vi må vente litt og sørge for at vi har rene tall for før vi sier noe konkret om videre utvikling i 2023, for avgiftsendringene har gitt ganske store forskyvninger, sier han.
På toppen av det hele kom Elon Musk og hans Tesla med plutselige og drastiske priskutt på nyåret, noe som sendte sjokkbølger gjennom bilmarkedet.
– Det tror jeg hele bransjen merker. At man fra en dag til annen kan skru ned prisene så radikalt, det har vi ikke opplevd før. Det er noe helt nytt, som vi absolutt kjenner på. Men vi har en fantastisk portefølje, og må bare jobbe godt. Det er ikke noe annet alternativ for oss.
– Ikke dårlig tid
Aars eier nå næringseiendom for anslagsvis 15,1 milliarder kroner, ned 1,3 prosent fra året før. Fallet dempes av at det ikke er blitt gjort store oppjusteringer årene før. I tillegg er flere eiendommer blitt ferdigstilt, mens leieinntektene har økt.
– Eiendom er veldig rentesensitivt, så vi er forberedt på at utviklingen kan bli svakere. Det er vanskelig å si noe om avkastningskrav og verdiutvikling, fordi det er såpass få referansetransaksjoner. Tendensen er at det kan bli ytterligere verdifall.
– Skal dere kjøpe eller selge?
– Vi har lav belåning, så vi opplever at vi er i en situasjon der vi kan sitte rolig og ta de mulighetene som dukker opp. Vi har ikke dårlig tid.
Førde angrer ikke på at det var nettopp eiendom de valgte da risikoen skulle spres vekk fra bil.
– Nei, nei, det er vi kjempeglade for. Historisk har vi holdt på med investering i ulik type eiendomsvirksomhet, i tillegg til bileiendommer. Vi føler oss godt posisjonert.
I 2021 etablerte Aars kapitalforvaltning som en egen virksomhet, som ved årsskiftet styrte over rundt 3,3 milliarder kroner. I tillegg har Aars en likviditetsportefølje og trekkfasilitet på til sammen to milliarder kroner, som er tilgjengelig ved behov.
Høyere presisjonsnivå
Eierskapet i Aars er fordelt på 16 personer, der Øyvind Schage Førde, Harald Møller, Anne Catrine Møller og Jon Morten Møller er de aktive eierne
Førde forteller at hverken han eller noen av de andre eierne har planer om å flytte utenlands.
– Vår skattevilje er god. Vi er opptatt av å bidra til å utvikle samfunnet og gi tilbake, og bare det at vi har doblet antall ansatte de siste fem årene gjennom investering i selskaper innen ulike bransjer, viser at vi har vilje til investeringer. Å flytte har ikke vært aktuelt for oss, men vi ser at det skjer.
Førde uttrykker en viss skuffelse over politikerne, som han mener viser tydelig mangel på kunnskap om næringslivet og dets utfordringer.
– Både politikere og næringsliv vil være tjent med at presisjonsnivået på debatten er høyere, for de temaene som diskuteres er nært beslektet med verdiskaping, arbeidsliv og bærekraft. Når det tegnes et bilde av at alt går så bra i Norge, kjenner vi oss ikke igjen, sier han, og legger til:
– Det er urolige tider og flere av selskapene våre innen ulike bransjer opplever en tøff inngang på 2023. Vi kan ikke ha noen forventning om at det skal gå like bra som det har gjort de siste årene, for sånn ser ikke vår virkelighet ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.