I gamle fabrikklokaler ved Mjøsa står daglig leder Rasmus Heuch i Atlungstad Håndverksdestilleri as og tapper akevitt ved fatlageret.

– Disse fatene er gamle. Her produserer vi og tapper små serier av akevitter for venneforeninger, sier Heuch.

Det ligger mange gamle fat i lokalene på Atlungstad.
Det ligger mange gamle fat i lokalene på Atlungstad. (Foto: Kristin Svorte)

Han leder et nyopprettet selskap som eies av Norges største leverandør av vin og brennevin, Arcus. Brennevin-konsernet har etablert håndverksdestilleri-virksomheten i lokaler hvor det ble produsert sprit for over 160 år siden.

– Dette er Norges eldste spritfabrikk med virksomhet, sier Heuch.

Han er glad for å kunne opprettholde tradisjonen.

– Løiten Brænderi er jo blitt museum, sier Heuch.

Akevitt er blant Vinmonopolets vinnere. Målt i volum økte akevittsalget i Vinmonopolet i november med 7,1 prosent mot samme måned i fjor til nesten 167.000 liter.

Av brennevin er det gin, fruktbrennevin, likør og akevitt hvor etterspørselen i november økte. Totalt solgte Vinmonopolet 71 millioner liter av alle typer varer i forrige måned - en økning på 2,2 prosent.

«Skal ikke i fryseren»

Sjefen i Atlungstad Håndverksdestilleri er oppvokst i en akevitt-familie. Hans far, Halvor Heuch er fagsjef i Arcus, og ble i 2010 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon.

Spesialbestilte akevitter til lag og venneforeninger står på rad og rekke på Atlungstad.
Spesialbestilte akevitter til lag og venneforeninger står på rad og rekke på Atlungstad. (Foto: Kristin Svorte)

Hans fremste advarsel er å ikke drikke akevitten slik man gjorde det i gamle dager.

– Den skal ikke i fryseren. Iskald akevitt gir ingen vurdering av smaken. Og den måten å konsumere akevitt på er ukulturell, fordi man blir full før man skjønner det. Akevitt skal serveres temperert, sier Halvor Heuch.

Han viser til at nordmenn drakk kald akevitt fordi vi hadde lært det av svenskene og danskene da de styrte Norge.

– I gamle dager var akevitt et fyllebrennevin, fordi vi har hatt dansk og svensk drikkekultur med akevitt. Akevitt er derimot et veldig edelt brennevin, og norsk akevitt er i verdensklasse. Simers Taffel, den originale Oslo-akevitten, har blant annet blitt kåret til verdens beste akevitt to ganger i London, sier Heuch.

– I gamle dager var akevitt et fyllebrennevin, fordi var har hatt dansk og svensk drikkekultur med akevitt, sier fagsjef Halvor Heuch i Arcus.
– I gamle dager var akevitt et fyllebrennevin, fordi var har hatt dansk og svensk drikkekultur med akevitt, sier fagsjef Halvor Heuch i Arcus. (Foto: Kristin Svorte)

Han peker på at akevittprodukter har forskjellig smak og at noen er tilpasset helt spesielle retter.

– Gammel Opland er populær, og passer eksempelvis til mat som ikke har så mye karvesmak. Den egner seg aller best til lutefisk. Løiten Linie er best å drikke til julemat som ribbe og surkål, mens Lysholm Linie går godt til røkelaks og laks, sier Heuch.

«Den har dunstet vekk»

I ett rom i brenneriet tappes det akevitt på flasker. Produktene er bestilt av en venneforening.

– Vi har smakt oss frem til en sammensetning av krydder. Denne akevitten har et særpreg som vi vil beholde. For to år siden fikk vi vår første akevittbeholdning. Den har dunstet vekk. Denne gangen har vi bestilt 240 flasker og betaler rundt 500 kroner per flaske, sier Ingard Erlingsen.

Jørn Haugen til venstre lar Ingard Erlingsen fra venneforeningen «Graabrødrene» lukte på akevitten som er bestilt.
Jørn Haugen til venstre lar Ingard Erlingsen fra venneforeningen «Graabrødrene» lukte på akevitten som er bestilt. (Foto: Kristin Svorte)

Han er medlem av «Graabrødrene». Venneforeningens navn har sitt utspring i Graabrødreklosteret som var et fransiskanerkloster i Tønsberg frem til bybrannen i 1536.

– Vi er 25 stykker. En av våre medlemmer har et hus oppført oppe på ruinene av klosteret. De fleste av oss har stor interesse for akevitt og matkultur, og vi er tuftet på religion- og vikinghistorie, sier Erlingsen.

– Så dere har konvertert til katolisismen?

– Nei, vi skal ikke beskyldes å være spesielt religiøse, men de fleste av oss har nok beholdt barnetroen.

Fagsjef Halvor Heuch i Arcus mener akevitten Atlungstad har laget for «Graabrødrene» er en god norsk variant.

– Det er en typisk akevitt vi har satt sammen med det norske klassiske krydderbildet. Jeg er ikke begeistret å hive inn mye rart i akevitter som det gjøres med tang, tare, gran og furukvister bare for å få oppmerksomhet, sier Heuch.

Akevitt på dugnad

Småproduksjon av akevitter for venneforeninger og lag sikrer virksomhet hos Norges eldste gjenværende brenneri. De som har fått egne flasker er eksempelvis Spitsbergen Lutefisklag, Tangen Mannskor, Etterretningstjenesten og Forsvarets Spesialkommando.

– I år produserer og tapper vi på Atlungstad 20.000 flasker med akevitt for 25 lag og foreninger. Det er rekord. Flaskene koster fra 400 til flere tusen kroner avhengig av hvor edelt innholdet er, og kostnader for utforming av etikett, sier Per Bjørkum, konserndirektør i Arcus.

Tapping av 240 akevittflasker til «Graabrødrene» er i gang. Venneforeningens medlem, Ingard Erlingsen, bistår arbeidet.
Tapping av 240 akevittflasker til «Graabrødrene» er i gang. Venneforeningens medlem, Ingard Erlingsen, bistår arbeidet. (Foto: Kristin Svorte)

Rundt et bord sitter flere og klistrer etikett på flaskene «Graabrødrene» har bestilt. De er medlem av Atlungstad Brenneris Venner.

– Per i dag har vi utført 9500 dugnadstimer her. De som arbeider her får aksjer i lønn, sier Arve Fossum formann i Atlungstad Brenneris Venner.

Medlemmer av Atlungstads Brenneris Venner, Erik Daglum og Kristoffer Alhaug høyre, klistrer etiketter på akevittflasker.
Medlemmer av Atlungstads Brenneris Venner, Erik Daglum og Kristoffer Alhaug høyre, klistrer etiketter på akevittflasker. (Foto: Kristin Svorte)

Foreningen er den største aksjonæren i Atlungstad Brenneri og er med på å sikre virksomhet i brenneriets lokaler, som ble etablert av en rekke gårdbrukere i Stange i 1855 for å lage sprit av poteter. Fabrikken ble lagt ved Mjøsas bredd for å benytte varetransporten til vanns da veiene var veldig dårlige.

Her var det produksjon frem til 2008. Seks år senere ble produksjonen gjenopptatt etter at flere private og offentlige virksomheter gikk inn på eiersiden. Med på laget kom også Arcus.

Totalt er det investert 40 millioner i brenneriet etter reetableringen i 2011, hvorav 19 millioner er tilført fra Riksantikvaren.

Egen gin og vodka

Atlungstad Brenneri tar imot poteter av lokale bønder og lager potetsprit. Råvaren, rektifisert av Hoff i Gjøvik, utnytter Arcus for å lage spesialproduserte brennevinsprodukter gjennom Atlungstad Håndverksdestilleri.

– Jeg vil kombinere det tradisjonelle med det moderne, sier daglig leder av Atlungstad Håndverksdestilleri, Rasmus Heuch om produkter selskapet skal lage.
– Jeg vil kombinere det tradisjonelle med det moderne, sier daglig leder av Atlungstad Håndverksdestilleri, Rasmus Heuch om produkter selskapet skal lage.

– Fra neste år skal vi her lage egne produkter av akevitt, gin og vodka som man også kan få kjøpt på Vinmonopolet, sier daglig leder Rasmus Heuch.

Arcus har kjøpt inn utstyr fra Tyskland for å produsere utvalgte og eksklusive akevitter på Atlungstad Brenneri slik man gjorde det i gamle dager.

Selv skal Heuch finne de riktige krydderblandingene og modningsprosessene for å skape nye akevittsmaker og andre produkter.

– Vi kan tilpasse smakene etter kundenes behov eksempelvis til en mat-akevitt eller en avec-akevitt. Kraftig julemat må ha kraftige akevitter, ellers er det ikke balanse mellom mat og drikke, sier Heuch.

Meretes utvalgte: Glimrende billigsjampis
– Ganske mye champagne for pengene.
01:33 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.