Arnulf Refsnes (45) sitter molefonken igjen på en tom brødboks i et næringsbygg på Ulven. Nå eies alle de lett gjenkjennelige boksene som står igjen rundt omkring i tre norske byer av konkursboet.

Selv er gründeren glad for at han har hatt en tålmodig kone de siste tre årene.

– Vi jobbet livet av oss, men klarte dessverre ikke å få det i havn, sier Arnulf Refsnes.

Han lånte opp på huset sitt og brukte alt av tid. Nå er det ikke annet enn smuler igjen ettersom gjelden i selskapet er på 23 millioner kroner.

– Jeg var langt nede mandag for det var en veldig trist dag. Jeg har likevel fått utrolig mange positive tilbakemeldinger fra kunder, leverandører og aksjonærer som mener vi har gjort et godt og hederlig forsøk, selv om det feilet. De fleste tilbakemeldingene går på at det var en fantastisk idé, sier han.

Tredje som floppet

Etter en periode med mange lovord, stor kundetilstrømming og gratis levering, har hverdagen tatt hjemkjøringsmarkedet av matvarer. Brødboksen er den tredje aktøren på to måneder som avvikler. Marked.no ga seg for to uker siden, og 123levert gikk konkurs i november i fjor.

Nå overtar bostyrer arbeidet med å kartlegge mulige nye eiere etter at selskapet begjærte oppbud mandag.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde penger til å drive videre. Det har jeg ikke, sier Refsnes.

Han tror flere forskjellige aktører kan være aktuelle til å ta over.

– Alle håper at dette fortsetter på en eller annen måte. Om jeg blir en del av det, vet jeg ikke, sier gründeren.

Jobber med nye eiere

Brødboksen hadde ved årsskiftet rundt 65.000 kunder. Bestillingen til en gjennomsnittlig Brødboksen-kunde kom opp i 135 kroner da sluttsignalet gikk. Blant dagligvarebutikkene på nett er det tidligere snakket om at snittordren må opp i 1000 kroner for at gratis hjemkjøring skal bli lønnsomt.

– Hvor mye tapte dere på hver levering?

– Det er umulig å si. I geografiske områder med mange leveringer, går vi i pluss på mange av rutene.

Helt frem til sist helg jobbet han med en redningsplan for å få en industriell investor til å gå inn med mer penger i en kapitalinnhenting.

– Vi var i god tro lenge. Søndag fikk vi et endelig nei, sier Refsnes.

Han viser til at tiden ble for knapp til at store aktører kunne gå inn i en omfattende «due diligence»-kartlegging.

«Vi har snakket med mange»

Noen av samtalene med investorer de siste månedene strandet på at timingen var dårlig. Andre hadde ikke tro på konseptet eller at det ikke passet inn. Men det var også en tredje gruppe mulige investorer som ikke turte:

– Noen hadde visket dem i øret, eller kom til å viske dem, at de ikke kunne gå inn. Slik er det i Norge. Tre grupperinger har total kontroll på hele verdikjeden. Alle leverandørene er livredde.

Bostyrer Erik Sandtrø i advokatfirmaet Ro Sommernes vil ikke svare på mulighetene for videre drift.

– Det er altfor tidlig å si noe om. Vi selger til dem som betaler mest. Selskapet har tidligere vært i prosess med en industriell aktør. Det er naturlig å kontakte dem, og så gå bredere ut.

Bostyrer Erik Sandtrø var på plass hos Brødboksen tirsdag, og han kan avgjøre tjenestens videre skjebne gjennom salg til interessenter.
Bostyrer Erik Sandtrø var på plass hos Brødboksen tirsdag, og han kan avgjøre tjenestens videre skjebne gjennom salg til interessenter. (Foto: Ida von Hanno Bast)

– Kassa er jo tom. Dette er en stor operasjon med virksomhet på flere steder i Norge og mange ansette. Det krever penger å holde dette gående. Mitt fokus er å sikre verdier, komme i gang med salgsarbeidet og å redde arbeidsplasser.

Tårer blant ansatte

Utenfor lageret til Brødboksen står en av distribusjonsbilene, som nå blir overtatt av boet, fast i snøfonna.

Inne på hovedkontoret har følelsesregisteret spilt over en bred skala det siste døgnet.

Pernille Heyerdahl Kjønås (31) og Marte Hauge (31) beskriver det som en kjærlighetssorg når de nå må ut.

– Vi skal henge her til det kommer ny lås på døren, smiler Kjønås.

– Vi satt her og gråt mandag, men vi er ikke sjokkerte. Dette er et marginspill, og det er hårfine grenser om det går eller ikke, sier Hauge som ledet kundesenteret.

Etter konkursen ble kjent har det strømmet inn med støtteerklæringer fra kundene.

– På Facebook spør mange om hvorfor vi ikke tok oss bedre betalt. Mange angrer på at de ikke brukte oss mer.

– Jeg har hatt latterkrampe på jobb hver dag. Vi kommer til å bli gamle, sier Pernille Heyerdahl Kjønås.

Nedsnødde varebiler utenfor Brødboksens hovedkontor på Ulven ble overtatt av boet tirsdag. Nå gjenstår det å se om bilene får rulle på veien igjen med varme brød.
Nedsnødde varebiler utenfor Brødboksens hovedkontor på Ulven ble overtatt av boet tirsdag. Nå gjenstår det å se om bilene får rulle på veien igjen med varme brød. (Foto: Ida von Hanno Bast)

– Så nå må du melde deg for Nav?

– Ja, sier hun og ler.

I løpet av ett år var de med på at kundebasen økte fra 9000 til 65.000 kunder. Konseptet ble også utvidet fra Oslo til Stavanger og Trondheim.

– Var tilbudet for bra til å være sant?

– Vi vokste for fort. Med litt mer spillerom kunne det gått veien, sier Kjønås.

De mener det ble gjort mye riktig de siste halvåret.

– Konseptet er genialt. Det er synd det floppet, og jeg bare håper noen biter på. Det er helt nytt business case når gammel moro er fjernet, sier Hauge og legger til at de ansattes eierskap til selskapet har vært unikt.

Selv om de nå står uten jobb, er de takknemlige for det de har lært i gründerbedriften.

Mens Jan Petter Sissener har hudflettet styrets arbeid for å rydde opp i de operasjonelle problemene, sparer ikke disse to ansatte på superlativene om sin sjef.

– Arnulf er den mest inspirerende lederen jeg har hatt. Jeg har aldri lært så mye på ett år, sier Kjønås.

Brød-verdiene smuldret

Emisjonen som ble gjennomført i fjor sommer verdsatte selskapet til 185 millioner kroner. I neste emisjon tre måneder senere var verdien sunket til 105 millioner. Omsetningen for 2017 endte på rundt 112 millioner kroner.

– Hvor nært var dere til å lykkes?

– Tapene ble mindre utover høsten. Effektiviseringen har gått sin gang, svarer Refsnes.

Han erkjenner at selskapet fikk lide for leveringsproblemene.

– Tidligere i høst vokste vi så fort at vi ikke hadde kontroll. Det kan kundeservice skrive under på. For noen ble det lunsj i stedet for frokost.

Før jul ble prisen for de minste bestillingene satt til 10 kroner for hver levering. Han fastholder at det kunne vært mulig å overleve selv uten hjemkjøringsgebyr.

– Ja, faktisk. Det handler mer om størrelsen på handlekurven. Det var riktig å starte med gratis utlevering, men vi skulle etter hvert tatt oss betalt for det.

Nå føler Refsnes med de ansatte samtidig som det er uklart hva han selv skal drive med.

– Det er så mange skjebner. En ting er nordmennene som har jobbet her, men blant de 200 som er berørte, er det også mange ikke-norske. Vi har vært opptatt av at de selvstendige sjåførene ikke skal lide noe tap.

I ettertid sitter han igjen med en erfaring:

– Jeg har brukt for mye tid på investorer og skulle heller brukt mer tid på den operative delen av driften og lageret.(Vilkår)

Slik fungerer Amazons kasseløse butikker
Amazon lanserer butikkonseptet Amazon Go hvor du ikke må stopp opp ved utgangen for å betale for varene du skal ha. Slik fungerer det.
01:05
Publisert: