Som outsideren i dagligvarebransjen, har Christian Lykke fått kjenne konkurransesituasjonen på kroppen. Han mener importvernet og den norske tollmuren har bidratt til at det i dag reelt sett bare er tre aktører i den norske dagligvarebransjen.

– Fjerning av importvernet ville vært en quick fix på konkurransesituasjonen, sier Christian Lykke.

Få aktører innen dagligvare har vært et stadig tilbakevendende tema de siste årene. I dag er det bare familiekontrollerte giganter som Norgesgruppen (Johannson-familien) og Rema (Reitan-familien) samt forbrukereide Coop som har fullintegrerte grossist- og butikknettverk. Utfordrere som Bunnpris og Kolonial.no baserer seg på innkjøp fra de tre store.

Hvis det ble mulig å få inn utenlandske produkter til Norge uten dagens tollbegrensninger, mener han at bransjen ville sett helt annerledes ut.

– Den store elefanten i rommet er importvernet. Det er ingen som snakker om den. Den gjør det vanskelig å forhandle, for det er ikke mulig å ta inn leverandører fra andre land

Gulf-stat i nord

Mandag møtte de store dagligvarekjedene, leverandørene og flere av interesseorganisasjonene i dagligvarebransjen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk innspill fra næringen på et møte i dag. Isaksen måtte gå før møtet var over for å rekke noe annet. Nærings- og fiskeridepartementet hadde i dag et innspillsmøte mulige tiltak for å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk innspill fra næringen på et møte i dag. Isaksen måtte gå før møtet var over for å rekke noe annet. Nærings- og fiskeridepartementet hadde i dag et innspillsmøte mulige tiltak for å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. (Foto: Fartein Rudjord)

I møtet tok Lykke til orde for å opprettholde muligheten til å forhandle med leverandørene om markedsføringsaktiviteter (joint marketing, red.anm.)

– Hvis vi mister mulighetene til å forhandle om joint marketing, mister vi også muligheten til kryssubsidiering. Da blir de reelle prisene på landbruksprodukter veldig synlige. I tillegg mister vi muligheten vår til å opprettholde vår egenart.

Lykke mener at mange importerte merkevarer som for eksempel sjampo blir langt dyrere i Norge enn i andre land.

– Mange av disse produktene er nesten gratis å produsere, men for mange av merkevareleverandørene er det viktig å opprette høye prispunkter. Norge er et lukket marked, og her kan de ta ut en høyere pris.

I det siste er de norske dagligvarekjedene tatt på sengen av lavpriskjeden Normal som har parallellimportert kosmetikk og personlig hygiene fra land med lavere prisnivå.

– Vi er en gulfstat i nord. Som kunder bryr vi oss om hvor mye ting koster, men de store utenlandske leverandørene mener vi tåler det.

Møtte med Bahr-advokat

Selv om det var en topptung forsamling i dagligvaremøtet, var det ingen av toppsjefene i dagligvarebransjen som møtte næringsministeren selv. Derimot var det kommunikasjonssjefene som frontet noen av de viktigste spørsmålene i bransjen. Rema stilte også med en advokat fra Bahr. Debatten den siste tiden har vært overskygget av at diskusjonen om like innkjøpspriser. Utfordrerne har hevdet at Norgesgruppen, med over 43 prosent av dagligvaremarkedet, har sikret seg urimelig gode innkjøpsbetingelser.

Innleggene til de ulike aktørene bar tydelig preg av at dagligvarehandelen er splittet i diskusjonen om en mulig regulering som kan sikre like innkjøpspriser.

Rema som nå er i utfordrerposisjon, som den minste av de tre store, ønsker at Konkurransetilsynet kommer mer på banen.

– Vi ønsker ikke nødvendigvis en lovendring, men at Konkurransetilsynet håndhever dagens lov slik den står. Det vi ønsker er at det ikke er noen prisdiskriminering, og at det er en transparens i forskjellen på innkjøpspriser. Vi ønsker konkurranse fra flere aktører og ønsker dermed at det skal bli lettere å etablere seg sa Remas kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i innspillsmøtet.

Mette Fossum, direktør for kommunikasjon- og samfunnskontakt i Rema 1000. Nærings- og fiskeridepartementet hadde i dag et innspillsmøte mulige tiltak for å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.
Mette Fossum, direktør for kommunikasjon- og samfunnskontakt i Rema 1000. Nærings- og fiskeridepartementet hadde i dag et innspillsmøte mulige tiltak for å forbedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. (Foto: Fartein Rudjord)

Rema ser nå frem til å få se Konkurransetilsynets kartlegging av leverandørenes prisstrukturer.

– Eventuelle prisforskjeller må kunne forklares enten ut fra ulike kostnader i kjedene av eller en rimelig grad av motytelser. Dette må dokumenteres av leverandørene.

Den omstridte høstjakten

Kolonial.no-gründer Karl Alveng Munthe-Kaas har vært en av de mest kritiske til det han mener er prisdiskriminering fra dagligvareleverandørene mot de ulike kjedene. Han hevder at Konkurransetilsynet ikke håndhever paragraf 11 i Konkurranseloven.

– Det er ikke nødvendigvis korrupsjon eller avtalt samarbeid, men det holder andre utenfor, og det gjør at en aktør blir større enn de andre.

Norgesgruppen, som i egenskap av sin størrelse har den største innkjøpsmakten, er kritiske til reguleringer i innkjøpspriser. I stedet vil markedslederen opprettholde dagens ordning med frie forhandlinger. Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle-Friis sa de er positive til utredningen, men at de ikke ser helt klart for oss hva den vil føre med seg.

Næringsministeren som har bestilt stortingsmeldingen lot seg ikke overraske over frontene i bransjen.

– Etter hvert er de fleste posisjonene kjent. Samtidig er det bra å få samlet alle, og det er interessant å få belyst at det finnes langt flere tiltak enn mot prisdiskriminering, som lokaler og distribusjon, sier Røe Isaksen.

Han mener at stortingsmeldingen, som vil bli lagt frem neste år, har en fornuftig avgrensning.

– Meldingen har en avgrensning slik at vi ikke tar inn hele verdikjeden, eller landbrukspolitikken for den del. Vi håper å samle en del tråder som har vært oppe i debatten i 10–15 år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.