Coop har de siste årene bitt bra i fra seg i dagligvaremarkedet, men i fjor lugget det litt for samvirkelagene.

– Det er beintøff konkurranse i markedet. Coop har gjort det bra siste fire årene, men i fjor fikk vi en korrigering. Nå er vi tilbake på riktig spor, sier Coop-sjef Geir Inge Stokke.

Pustes i nakken av billigbutikker

Dagligvarebransjen var preget av svak vekst i fjor.

En medvirkende årsak var at kjeder som Europris, Normal, Rusta og Nille har de siste årene grafset til seg innen personlig hygiene på bekostning av dagligvarekjedene.

Vaske- og husholdningsprodukter samt helse- og skjønnhet var de eneste kategoriene som falt i fjor innen dagligvarehandelen, med en nedgang på rundt fire prosent i butikkene.

Dette er produkter som både kjedene og leverandørene har hatt gode marginer på.

– Disse aktørene har utfordret oss på varegrupper som både kjedene og leverandørene har tjent gode penger på. Både leverandørene og kjedene har tjent for mye på disse varene, erkjenner Stokke.

Billigbutikkene handler mange av hygieneproduktene utenfor Norge, gjennom det som ofte kalles parallellimport.

– Ved hjelp av parallellimport får de disse varene billigere ute i Europa enn det vi gjør av våre leverandører i Norge.

Stokke ser ikke noe galt i at de hurtigvoksende kjedene utnytter mulighetene i parallellimport. Coop har selv drevet parallellimport i mange år på produkter som sko og jakker.

– Det er sunt med denne typen konkurranse. EU har også oppfordret til parallellimport for å utligne priser.

Selger varer med tap

For kjedene varierer fortjenesten mye fra vare til vare. Det er velkjent at dagligvarekjedene ofte taper penger på lokketilbud, mens på andre varer er bruttofortjenesten betydelig fetere.

– Det er konkurransebildet som gjør at marginene er veldig lave på enkelte varer som ferskvarer, mens marginen er høyere på andre varegrupper.

Fra enkelte hold er det kommet forslag om å forby at kjedene selger varer med tap i forbindelse med at regjeringen ser på nye måter å regulere dagligvarebransjen. Stokke er usikker på om det er riktig medisin.

– Coop er en kampanjemester og selger mange varer med tap når vi har store kampanjer. Målet er å gi kunder og medlemmer attraktive tilbud. Når vi gjør store innkjøp, får vi også gode priser som gjør at vi kan tjene gode penger.

Om kort tid vil regjeringen legge frem sitt forslag til ny dagligvarelov.

– Vi er veldig spente på det. Regjeringen må være tydelige på hva de vil oppnå, for det er allerede en tøff priskonkurranse, sier Stokke.

Resultatfall på 400 millioner

Coops resultat før skatt falt nesten 400 millioner i fjor. Til gjengjeld kunne det medlemseide butikkimperiet bokføre et fremførbart underskudd i datterselskapet Norsk butikkdrift. Denne positive engangseffekten var på 663 millioner kroner og bidro til at resultatet etter skatt ble på 1,3 milliarder kroner.

Coop økte omsetningen med 1,5 milliarder kroner, mye takket være økt salg av byggevarer og en positiv utvikling i de tidligere Ica-butikkene som ble kjøpt gjennom datterselskapet Norsk butikkdrift.

Resultatmarginen er tynn for Coop i Norge med en samlet omsetning på vel 60 milliarder kroner.

Stokke påpeker at størst mulig overskudd ikke er noe mål i en medlemseid virksomhet.

– For oss er det ikke noe poeng å tjene mest mulig. I motsetning til konkurrentene som betaler ut store beløp til enkeltpersoner, så har vi medlemsutbytte.

I fjor fikk medlemmene én milliard kroner i kjøpeutbytte som er innbakt i resultatet i tillegg til andre medlemsfordeler til en verdi av 900 millioner.

Samlet sett mistet Coop 0,4 prosent markedsandel, ifølge analysebyrået Nielsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.