De siste dagene har Konkurransetilsynet gått til aksjon i flere av de tre dagligvarekjedenes Norgesgruppen, Coop og Rema1000s butikker, for å undersøke mulig brudd på konkurranseloven.
– Vår mistanke er at det har vært utvekslet strategisk markedsinformasjon mellom kjedene, og at dette kan omfatte pris. Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke si mer, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.
Han sier at aksjonen fortsatt pågår.
Tror det handler om prisspioner
Professor Erling J. Hjelmeng ved Universitetet i Oslo er spesialist på konkurranserett. Han tror det er selskapenes utstrakte bruk av prisspioner Konkurransetilsynet vil undersøke.
En prisspion er en som sendes ut i konkurrentenes butikkene for å skanne priser på ulike varer.
Hjelmeng tror aksjonen som først ble omtalt i Aftenposten handler om utveksling av strategisk prisinformasjon.
Stoppet prisdeling
Allerede i 2006 reagerte Konkurransetilsynet på at kjedene fikk full informasjon om hverandres priser gjennom dataene analyseselskapet AC Nielsen hentet inn i forkant av sine kvartalsvise oppdatering om dagligvaremarkedet.
– Det er helt klart at slik gjennomsiktighet i varenes priser kan hemme bransjen. Sammenhengen er enkel. Hvis alle kjedene vet at dersom de kutter priser, så får de andre kjedene umiddelbart greie på det og kan respondere med en gang. Da mister du incentivet til å sette prisene ned i første omgang, sier Hjelmeng.
Makstid for prisspioner
Etter 2006 endret kjedene samarbeidet med AC Nielsen slik at dataene ble mer aggregerte og inneholdt en tidsforsinkelse, men kjedene innførte samtidig såkalte prisspioner.
– Prisspioner i seg selv er helt greit. Men hvis det er en avtale mellom kjedene at de aksepterer hverandres prisjegere og at de har avtalt en maksimal tid prisspionene kan være i butikkene, kan man argumentere for at kjedene bryter konkurranseloven, sier Hjelmeng.
I Konkurranseloven står det at «enhver avtale mellom foretak(...)som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår.(...)».
Hjelmeng utdyper:
– Det at Rema 1000 sender en prisspion til Kiwi anonymt er ikke et samarbeid mellom kjedene, men hvis man er enig om at en prisjeger skal få lov til å skanne priser i en halvtime uten at de kastes ut, har man et samarbeid. Jeg har tenkt flere ganger at det kan hende at dette ikke er innafor, sier han.
«Ikke lag trøbbel for spionene»
DN skrev i dokumentaren om prisjegerne i fjor høst at kjedene i 2010 ble enige om felles kjøreregler når det gjaldt prisjegernes arbeid.
«Prisjegerne var nødt til å vise vanlig høflighet ved ikke å snoke rundt. På den andre siden forpliktet kjedene seg til ikke å lage trøbbel for spionene. Og så lenge prisjegerne bare var i butikken i til sammen 20 timer i uken, var det greit.»
Ingen butikkjeder ville fortelle hvor mange prisjegere de daglig sendte ut i felten, bare at de befinner seg i hver eneste krok av landet.
Kan bli dyrt
Konkurransetilsynet sier om onsdagens aksjon at de undersøker et mulig brudd på konkurranseloven § 10. Ved brudd på loven kan Konkurransetilsynet gi bøter inntil ti prosent av foretakets omsetning. De tre dagligvarekjedenes omsetning i 2017 var rundt 170 milliarder kroner.
– Ti prosent er et tak og ikke noe som egentlig påvirker den konkrete utmålingen. Skal man nå helt opp i taket, må det være snakk om veldig alvorlige overtredelser, sier Hjelmeng.
Professoren viser til Konkurransetilsynets behandling Veidekke og NCC i 2013. Selskapene ble ilagt gebyrer på henholdsvis 220 og 140 millioner kroner på grunn av ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen. Veidekke slapp å betale gebyret fordi selskapet kom til Konkurransetilsynet med opplysninger som førte til at saken ble avdekket.
– I denne saken var det snakk om en grovhet som er langt unna den det eventuelt er snakk om med prisspionene. Vi er altså ikke der, sier Hjelmeng.
Norgesgruppen skriver på sine hjemmesider at de har gitt den informasjonen som Konkurransetilsynet ønsket og bidratt til å avklare de spørsmålene tilsynet hadde i saken.
– Norgesgruppen har en streng policy om etterlevelse av konkurranseloven og er opptatt av å ha en god dialog med Konkurransetilsynet, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte, ifølge meldingen.
Rema 1000 og Coop sier, ifølge Aftenposten, at de også vil samarbeide med Konkurransetilsynet.
Bra med tilsyn
Forbrukerrådets fagdirektør for handel, Gunstein Instefjord sier det er utrolig viktig at Konkurransetilsynet følger dagligvaremarkedet tett.
– Det er et marked med få aktører, så en utveksling av informasjon mellom dem kan gi uheldige virkninger for forbruker. Dette er også et veldig viktig marked for forbrukerne, sier Instefjord.
Han sier det er en kjent sak at kjedene har såkalte prisjegere.
– Og vi ser også ut fra VGs matbørs at en rekke produkter ligger veldig likt i pris, men det er ikke grunnlag for å si at det er skjedd noe ulovlig for det, sier han. (Vilkår)
