19. november sendte Forbrukertilsynet brev til frisørkjeden Cutters og tre andre virksomheter i ulike bransjer der de ble bedt om å svare på hvorfor de ikke aksepterer kontantbetaling.

I dag, onsdag, fikk Cutters brev med pålegg om å ta imot kontanter fra kunder som klipper seg i drop in-salongene, dersom kundene ønsker å betale på den måten.

– Det følger av finansavtaleloven at en forbruker har rett til å foreta oppgjør med norske sedler og mynter, heter det i brevet. Å kun akseptere betaling med bankkort og vipps er i strid med finansavtaleloven paragraf 38 tredje ledd, påpeker Forbrukertilsynet.

Daglig leder Kristian Solheim i Cutters er oppgitt:

– Vi er overrasket over pålegget fra myndighetene, men må bare ta det til etterretning. Vi må nå vurdere hva vi skal foreta oss. Det vil være kostnadskrevende og en stor operasjon å etablere et nytt betalingssystem, sier han.

Han sier videre at Cutters forsøker å se saken fra kundens perspektiv:

– Vi har drevet kontantfritt i fire år. Cutters er bare en av mange aktører som kun aksepterer kort eller vipps. Vi frykter myndighetene vil pålegge næringslivet unødvendig byråkrati som vil føre til økte priser til sluttkundene, legger han til.

Skal diskutere kontantplikten

Solheim påpeker at reglene er annerledes i Sverige, hvor Cutters også har virksomhet. Det er de også i Danmark.

Fredag denne uken skal Cutters i møte med digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) for å diskutere butikkers kontantplikt. Astrup ledet Høyres digitaliseringsutvalg i 2017 som foreslo å fjerne butikkers plikt til å ta imot kontanter innen 2020.

Avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet bekrefter overfor DN at Cutters og tre andre virksomheter er blitt pålagt å ta imot kontantbetaling.

– Det er en rettighet som er nedfelt i finansavtaleloven, sier Gjedrem, som vedgår at tidene er i ferd med å endre seg:

– Ja, de aller fleste er jo av den oppfatning at vi før eller siden går mot et heldigitalt betalingssystem. Men da må det en lovendring til. Justisdepartementet har signalisert at de vil se på dette regelverket på nyåret, men inntil videre må vi forholde oss til det regelverket vi har i dag, sier han.

Får jevnlig klager

Selv om de aller fleste i dag har tilgang til å betale digitalt, er det fremdeles enkelte grupper i samfunnet som ikke har den muligheten, påpeker Jo Gjedrem.

– Vi får jevnlig klager fra forbrukere som ønsker å betale kontant, men ikke får lov til det. Det kan gjelde barn som blir stående igjen på bussholdeplassen fordi sjåføren ikke tar kontanter eller eldre som ikke får betale kontant på legesenteret. Slik kan det ikke være, sier Gjedrem.

Han synes det er positivt at man skal se med nye øyne på regelverket neste år, men understreker at et nytt regelverk må oppfylle visse krav:

– Vi ønsker et regelverk som sikrer at alle kan benytte seg av betalingsmulighetene, at det er et sikkert system og gir godt personvern, sier Jo Gjedrem.

Peter Christian Frølich, justispolitisk talsmann Høyre, sier at Forbrukertilsynet utøver offentlig myndighet. De er tillagt en særlig rolle som overvåkningsorgan og har ganske inngripende virkemidler til rådighet.

- Da kan man ikke tøye jussen og bevege seg langt utenfor hva som er alminnelig antatt i juridisk teori. Det er fint at dette blir en sak, for da kan vi få avkreftet Forbrukertilsynets vurdering, eller endret loven. Det får være grenser, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.