Nedturen innen varehandelen gjør at det er særlig stor interesse for utviklingen i julehandelen.

Tall fra DNB, som har hver tredje kortbruker som sine kunder, viser at det typiske julegavesalget falt fem prosent.

– Nedgangen var på cirka 300 kroner i snitt for hver nordmann, sier forretningsutvikler Merete Magnussen i DNB.

Nordmenn brukte i snitt 5810 kroner på julegaver, ifølge analysen til DNB som også inkluderer mye av netthandelen. Dagligvarer er ikke med i oversikten.

Kvinner i 40-årene handlet mest. Unntaket er siste uken før jul. Da overtar menn handletoppen.

Menn bruker mest penger på sportsutstyr, elektronikk og musikk, mens kvinner shopper mest kosmetikk, bøker, klær, sko og tilbehør.

– Ut fra det vi generelt ser og også leser i mediene, så har klær og sport det tøffere enn mange andre bransjer, sier Grete Lekven som er leder for varehandel i DNB.

Hun har merket seg at folk til gjengjeld bruker mer penger på tjenester.

– Sparingen blant privatpersoner er relativt stabil, så det betyr ikke at folk bruker mindre penger – men de bruker penger på andre ting. En del av forklaringen er nok et skifte fra kjøp av varer til tjenester og opplevelser. Mange gir også opplevelser i julegave. Vi vet også at det er økte lekkasjer til utenlands netthandel, sier Lekven.

Handelsekspertene i DNB merker at bærekraftsbølgen er i ferd med å påvirke handelen.

– Generelt blåser det en grønn vind over næringslivet, og dette påvirker også varehandelen. Flere tenker gjenbruk og ønsker å kjøpe færre ting, men som har høy kvalitet og lang varighet. Kjeder som Jernia bruker også mer ressurser på å reparere varer av miljøhensyn, legger hun til.

Mer varsomme enn før

For DNB har handelsnedturen også en annen side. Banken er långiver for mange av kjedene som lever utsatt til.

– Vi har ingen stengt dør. Fremdeles låner vi ut penger, men vi er veldig varsomme. Mer varsomme enn før, sier Lekven.

DNB har blant annet vært långiver for konkursrammede kjeder som PM Mote, Enklere Liv og Notabene samt hardt pressede Power.

I tillegg har banken overtatt som eier i Nille. Tidligere har banken også overtatt Kid som ble en svært vellykket snuoperasjon.

Når en kjede står på kanten av stupet, går teamet til Lekven i samtaler med administrasjonen og eierne i forsøk på å finne en løsning i sin nåværende form.

I tilfellene der banken må overta eierskapet, er det en egen avdeling for konserninvesteringer i DNB som følger opp eierskapet.

– Det er viktig med et klart skille mellom eierskapet og kredittsiden. Selskapene DNB eier blir behandlet som hvilken som helst annen kunde.

I 2018 måtte DNB ta avskrivinger i blant annet Nille som hadde milliardgjeld. I 2019 har derimot banken ikke hatt nye store avskrivninger innen handelssektoren.

Julehandel.
Julehandel. (Foto: Gunnar Lier)

Følger kjedene tett

Lekven sier at de naturligvis gjør grundige kredittvurderinger og er opptatt av en tett og god dialog med kundene for å unngå tapsbomber.

– Kvaliteten i porteføljen er vi komfortable med. Vi følger med på alle selskaper i den utfordrende delen av bransjen. Der er vi ekstremt tett på, sier Lekven.

– Vi har tatt ned risikoen for tap, legger hun til.

Hun påpeker at styringen av kjedene er spesielt viktig når salget faller. Når kjedene er rammet av økte valutakostnader, er det særlig viktig å ha ledere som tar grep og sikrer en kostnadseffektiv verdikjede.

Høyt belånte private equity-selskaper har vært særlig utsatt for kjedekonkurser.

– Vi har alltid vist aktsomhet til lånefinansierte oppkjøp og vi er mer aktsomme nå enn tidligere. Det er ikke slik at vi unngår å være med på denne typen transaksjoner, men det er mer et spørsmål om hvor høy giringen skal være. I et marked som går opp er det noe helt annet enn nå når det faller. I nåværende situasjon blir lånefinansieringen lavere slik at selskapene har noe å jobbe på.

Også i Danske Bank er det gjort nye vurderinger av bransjen, men pressesjef Øystein Schmidt påpeker at hver kunde behandles individuelt.

– Vi var meget tidlig ute med analyser som viste at bransjen var på vei inn i utfordrende farvann. Som en følge av informasjonen vi har samlet inn, har vi vært og er vi åpenbart klar over den situasjonen som mange aktører innen sektoren befinner seg i. Samtidig er det viktig å presisere at vi parallelt med å være så tett på handelsaktørene som vi kan, og dermed ha den informasjonen vi trenger for å kunne ta gode avgjørelser knyttet til utlån både for våre kunder og for Danske Bank, så skal vi også være i stand til å kunne vurdere hvert tilfelle og hver kunde for seg.

Gir Black week skylden

Virke opplyser i en pressemelding torsdag at omsetningen på kjøpesentrene falt med 2,5 prosent i desember, sammenlignet med 2018. Dette knytter bransjeorganisasjonen i stor grad til en sterk Black week-handel i november. Omsetningen i den såkalte Black week i 2019 økte med 6,6 prosent sammenlignet med året før, og dersom man ser de tre siste ukene i november, samt desember, under ett, økte handelen med 1,2 prosent sammenlignet med fjoråret.

− Tidenes beste Black week ga en kickstart på julehandelen. Dette fremskynder julehandelen til november, og demper handelen i desember. Vi så det samme mønsteret i uken etter Black friday i fjor også, uttaler Bror William Stende, direktør for Virke faghandel, i pressemeldingen.

Til tross for at nedgangen i hele desember var 2,5 prosent, økte handelen med 40 prosent i uke 52, inkludert 30. og 31. desember. Dette forklarer Virke med at uken hadde en ekstra handledag sammenlignet med 2018.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.