Besteforeldre skal bruke hele 9369 kroner i snitt på julegaver i år. Det er en økning på 1440 kroner fra julen i 2018, viser DNBs Forbrukerbarometer.

– Denne summen er sjokkerende høy, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Hun understreker at hun ikke synes at dette er et eksempel til etterfølgelse.

– Jeg synes det er alt, alt, altfor mye. Det er nok mange som ikke kjenner seg igjen i dette. Det er et gjennomsnitt, og dem som har mye, drar nok opp snittet, sier hun.

Kjøpepress

Undersøkelsen viser dessuten at besteforeldre er gruppen som føler mest kjøpepress i julen.

En del besteforeldre får nok bestillinger fra barna sine om hva de skal gi barnebarna, sier kommunikasjonssjef Christin Engelstad i organisasjonen Senior Norge.

– Også vil man jo gjerne gi noe som både er fornuftig og koselig. Det virker som at besteforeldre bruker mer på barnebarna enn foreldre gjør på egne barn, sier hun.

Sandmæl tror årsaken til det høye forbruket blant annet er at folks inntekt og formue har økt kraftig i Norge de siste 25 til 30 årene.

Besteforeldregenerasjonen har rett og slett bedre råd.

Det er Engelstad enig i.

– Mange er glad for å kunne dele. Man kan og vil hjelpe til. Men så er det jo andre som føler at julen skaper et stort press på økonomien, dem må vi ikke glemme, sier hun.

Hun tror imidlertid ikke at besteforeldre flest bruker mer enn de har råd til.

– Det håper jeg virkelig ikke. Jeg tror ikke barnebarna vil at besteforeldrene skal blakke seg.

Sett grenser

Dersom man ser på hele julefeiringen samlet, øker nordmenns forbruk også her. I år skal vi bruke 13.320 kroner på julen, opp fra 12.288 kroner i 2018, ifølge DNBs undersøkelse.

Oslo Handelsstands Forening kom med sine tall før helgen. De anslår at nordmenn vil bruke 11.100 kroner på julemat og julegaver, mens Virke i sin julehandelprognose anslår at vi bruker 10.850 kroner på julemat, pynt og gaver i år.

Sandmæl har rådene klare for dem som er lei kjøpepress.

– Sett et maksbeløp både for pris og antall gaver. Da blir det enklere både for dem som skal gi og få. Man vet hva man har å forholde seg til, sier hun.

Demp forventningene

Hun råder også foreldre til å sette seg ned med barna og dempe forventningene til gaver.

– Ting koster penger, og man kan ikke få alt man ønsker seg, sier hun.

Men det gjelder å forklare hvorfor på en forståelig måte. Det holder ikke å bare si at noe er dyrt.

– Barn har ikke et så bevisst forhold til penger. Når de ønsker seg en ny telefon som koster opptil 10.000 kroner, så vet de jo ikke hvor mange arbeidstimer en telefon betyr, sier Sandmæl.

Ipsos har utført DNBs Forbrukerbarometer. 1.000 personer har svart på undersøkelsen mellom 10. og 16. oktober.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Handle for 23.000 kroner her – og barnet ditt får sitte på fanget til julenissen
Varehuset Harrods i London begrenser besøkene til julenissen.
00:58
Publisert: