1,2 millioner kroner krevde det kinesiske firmaet fra den norske gründerbedriften Blafre for å kjøpe fri varemerkenavnet. Patentsyret mener det er viktig å være klar over førstemann-til-mølla-prinsippet som gjelder i hvert land.

Seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling har også vært borte i andre saker om utpressing og varemerkestjeling i utlandet.

– Vi anbefaler derfor kundene våre å registrere varemerket både i produksjonslandene og i fremtidige markeder. Det er jo ganske rimelig å registrere, men dyrt å rydde opp i etterkant, sier han og legger til:

– Det er enkle søknadsordninger hvor man kan sende søknaden direkte til det enkelte land eller via Madridprotokollen.

Madridprotokollen omfatter 100 medlemsland eller regionale medlemmer. Kina har i likhet med Norge ratifisert protokollen.

Stigende trend

Avgiften for søknadsbehandlingen på en normal søknad i Norge ligger på 2900 kroner. Dersom merket blir registrert, vil det ha en varighet på 10 år.

– Merket kan fornyes etter det. Utgifter til fullmektig eller advokat vil komme i tillegg, forteller Bostad.

I 2016 fikk Patentstyret inn 4447 varemerkesøknader fra innenlandske søkere i Norge. På varemerkeområdet har det vært en stigende trend, der antallet er det høyeste fra norske søkere noensinne. De siste fem årene har Patentstyret hatt en økning på cirka 30 prosent.

Seksjonssjef i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling, Knut Andreas Bostad.
Seksjonssjef i Patentstyrets design- og varemerkeavdeling, Knut Andreas Bostad. (Foto: Trond Isaksen/Patentstyret)

Søknadsavgiftene til utlandet varierer, men ligger omtrent på samme nivå som i Norge.

– For registrering i Europa kan man levere inn én søknad som dekker alle EU-land, eller søke i hvert enkelt land, sier han.

Ved innlevering av søknad i Norge så vil søkeren få prioritet, og man får med seg den norske innedagen dersom man leverer inn en søknad til et annet land innen seks måneder.

Vanskelig å bevise

I 2014 var det 224 varemerkesøknader fra norske søkere som ble levert i Kina. Bostad kjenner til saker både på varemerkeområdet og om domenenavn hvor kinesiske selskaper har registrert varemerker og krevd penger for det i ettertid.

En av de vanligste fellene som gründere går i når det kommer til varemerker, er å være klar over at hvis du har en registrering i Norge, så er det i et førstemann til mølla-prinsipp som gjelder i hvert land, understreker Bostad

Det at et selskap registrerer et varemerke uten selv å ha den originale rettigheten, kalles «trademark squatting», og går ut på at et selskap ikke søker varemerkeregistrering i god tro.

– Å bevise overfor kinesiske myndigheter at noen har vært i ond tro, er som oftest vanskelig. Det krever at du kan bevise hensikten til den som har registrert varemerket, sier han.(Vilkår)

Bitcoin har ingen fundamental verdi, og kan gå i null.
01:21 Min
Publisert: