– Jeg vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å redusere behovet for bruk av eksterne konsulenttjenester. Finansdepartementet planlegger videre en evaluering av Skattefunn-ordningen. I denne evalueringen vil også de administrative kostnadene ved ordningen bli evaluert.
Det sa daværende næringsminister Monica Mæland i 2016.
Mer enn to år senere, mandag denne uken, la oppdragsforskningsbyrået Samfunnsøkonomisk analyse frem evalueringen av ordningen. Men byrået har ikke undersøkt bruken av proffe søknadsskrivere.
Profesjonelle søknadsskrivere tjener stadig mer på Skattefunn, en ordning der norske bedrifter får skatteincentiver for å drive forskning og utvikling (FoU). Ordningen fra 2002 skal være enkel og lite byråkratisk og har vokst til å bli landets største innovasjonsstøtteordning.
Ikke prioritert
– Jeg vil understreke hva som er vårt oppdrag. Det er å måle hva som er effekten av Skattefunn. I tillegg har vi også sett nærmere på misbruk av ordningen fordi Finansdepartementet ønsket det. Bedriftens konkrete søknadskostnader har ikke vært en viktig del av denne evalueringen slik oppdraget vårt var, sier Andreas Benedictow til DN.
Han var prosjektleder for evalueringen.
Næringsdepartementet, som nå er ledet av Torbjørn Røe Isaksen (H), opplyser at det ikke har mulighet til å kommentere saken.
DNs utregning basert på Skatteetatens egne tall viser at konsulentkostnader i forbindelse med Skattefunn-søknader vil overstige 300 millioner kroner i 2018. Skatteetaten oppgir at konsulentselskapene vanligvis tar 20 prosent av tildelingssummen som betaling, og at det har forkommet at hele 70 prosent av tildelingssummen har gått til konsulenter.
Rakk ikke deadline
I evalueringen fra Samfunnsøkonomisk analyse har de gjort et anslag på hvor mye firmaene bruker på konsulenter. Her tar de utgangspunkt i at konsulentene tar timebetalt, noe som vanligvis ikke er tilfelle. De kommer frem til at de totale kostnadene var på syv millioner kroner i 2015. På dette tidspunktet var det riktignok vesentlig færre som søkte om støtte gjennom Skattefunn-ordningen.
Benedictow forklarer at de ikke hadde fått tallene fra en undersøkelse Skatteetaten gjorde i våres i tide til å innlemme dem i rapporten.
– Skatteetaten har samlet inn veldig store mengder data på disse 200 kontrollene. Det er krevende å bearbeide alt, og dette tallet var ikke klart for oss da vi hadde deadline, sier Benedictow.
Skatteetaten bekrefter dette.
– Etter DNs beregninger går 300 millioner kroner til konsulenter. Er ikke dette et beløp som burde vært inkludert i evalueringen?
– For en virksomhet kan det være rasjonelt å få hjelp til å skrive søknaden dersom den antar at det er rimeligere enn å skrive søknaden selv. Effektvurderingen påvirkes ikke av legitim bruk av konsulenthjelp, sier Benedictow.
Han mener konsulentkostnader i seg selv ikke er et stort problem.
– Hvis man ikke setter det ut, må man enten gjøre det selv eller så kanskje man ikke søker i det hele tatt.(Vilkår)
