Det offisielle målet til Fjong var å hente inn 3,5 millioner kroner i såkalt folkefinansiering. Oppstartsselskapet som vil gjøre klær til noe du har tilgang til, uten å eie, gikk ikke til tradisjonelle investorer, men henvendte seg til kundene.
Det ga solid respons, og åtte millioner kroner i frisk kapital.
– Det er kjempegøy og over alt vi forventet. Så vidt vi kan se er det den største aksjebaserte folkefinansieringen til nå i Norge, sier gründer Sigrun Syverud.
Veldig få kvinner
En oversikt NRKbeta.no laget i desember viser at Reamarkables digitale tegneblokker topper listen over folkefinansiering gjennom forhåndssalg. Men innen salg av aksjer toppet Kitemill, som hentet 6,4 millioner kroner i starten av 2017. Nylig hentet Nabobil rundt fire millioner kroner, og fikk 100 superbrukere inn som aksjonærer og ambassadører for tjenesten. Å få brukere enda mer engasjert i tjenesten ved å gjøre dem til aksjonærer er også en del av planen til Fjong.
Men på forhånd hadde Syverud én stor bekymring. Brukerne hennes er kvinner.
– Jeg tenkte det passet oss veldig bra å finansiere businessen på denne måten, men det er få kvinnelige investorer, så jeg var usikker, sier hun.
Kvinner er underrepresentert på børsen, men skjevheten er enda større innen investeringer i oppstartsselskaper. Kvinner velger generelt tryggere aksjer, og oppstartsselskaper er definitivt ikke det tryggeste man kan investere i. For å bøte på dette jobbet Syverud, som har bakgrunn fra finansbransjen, bevisst for å gjøre investeringsmaterialet lesbart for folk som ikke er så erfarne, og holdt blant annet et seminar om investeringer i selskapets lokaler. Det ga resultater.
– 83 prosent av investorene er kvinner, forteller hun.
Snitt på 45.000
Totalt var det 179 personer som tegnet seg for aksjer. Av disse var altså 149 kvinner.
– Det er mange som skriver til oss at det er deres første ordentlig investering, men at det ikke blir den siste, og at de føler de har lært mye allerede, sier Syverud.
Fjong er et oppstartsselskap, og det innebærer alltid mye risiko. Dermed er det en risiko for at denne første opplevelsen ikke blir så oppløftende.
– Feirer dere investeringen?
– Vi har ikke feiret ennå. Det er vel heller sånn at nå har vi fått mye tillit og ansvar, sier Syverud.
Emisjonen priset selskapet til 58 millioner kroner før de nye midlene, opp fra 40 millioner kroner i en emisjon fra september. De nye aksjonærene får totalt en andel på 13,8 prosent av selskapet.
Minimumsbeløpet var 10.000 kroner, og mange av investeringene lå på dette nivået, men den største investeringen var på hele to millioner kroner, og snittet havnet på 45.000 kroner. Syverud sier hun håper å få med seg investorgruppen i den videre utviklingen av tjenesten, og vil gjerne rekruttere folk fra denne basen.
For manuelt
Pengene skal gå til utvikling av nettjenesten og kunstig intelligens, forteller Syverud. Hun forteller at de har utviklet sin egen løsning, men at de så langt har gjort for mye manuelt. For å kunne øke volumet og bli mer lønnsomme må mer automatiseres.
Dessuten er det viktig at kundene finner klær de liker, og ikke må bla gjennom for mye før det blir klaff. Dette ønsker Syverud å løse med maskinlæring og kunstig intelligens.
Deres store nye prosjekt er en tjeneste der kundene skal kunne «strømme» klær.
Kundene skal kunne betale en månedlig avgift for tilgang på et visst antall plagg, og få dem levert i en boks på døren, der de også kan plassere de gamle.
– Det skal være som et digitalt uendelig klesskap, sier Syverud. (Vilkår)