Mange folk med interesse for klær og investeringer sto i kø for å bli investorer i klesselskapet Fjong for to år siden – en nettbasert tjeneste som spesialiserte seg på utleie av brukte og eksklusive selskapsklær. Da koronakrisen rammet, ble det imidlertid bråstopp.
Så kom gründerne på en helt ny idé: Fast månedsleie på hverdagsklær, både fra vanlige klesbutikker og brukte klær fra privatpersoner.
På kort tid har Fjong fått fart på en helt ny forretningsidé.
Slutt på spontan-shopping
Lise Mette Kjellberg er én av de trofaste kundene, og har knapt vært i en klesbutikk etter at koronaviruset slo til.
– Vet du, jeg har ikke handlet klær, jeg, annet enn basisplagg som hvite skjorter, ull og den type ting da, sier hun.
Hun plukker opp en hvit pose som ligger på dørmatten utenfor leiligheten på Ensjø i Oslo. Inne i pakken ligger en kjole, en genser og en veske.
– Den spontanshoppingen er egentlig ganske over, sier hun.
Kjellberg er én av abonnentene på Fjongs nyvinning. Med klesbutikker fulle av plagg de ikke får solgt på grunn av koronakrisen, kan de i stedet leie dem ut.
– Det startet egentlig med at man blir litt lei av sine egne klær, men også det å handle klær. Så kom de første plaggene på døren, og de har jeg brukt veldig mye, sier Kjellberg.
Bråstopp i mars
Fjong hentet inn over åtte millioner kroner i folkefinansiering i 2018 – og med drøyt 80 prosent kvinnelige investorer. Bedriften lanserte ideen om å leie ut brukte plagg, i stedet for å selge dem. For eksempel hvis man skal i bryllup, ut på byen eller se ekstra profesjonell ut på jobb, for så å kunne levere klærne tilbake.
Men så kom koronakrisen.
– Da mars kom, var det egentlig skikkelig krisestemning, sier Fjong-gründer Sigrun Syverud.
Regnskapet for 2019 er ikke klart ennå, men omsetningen skal ha landet på rundt tre millioner kroner.
– 2020 startet også kjempebra, men så ble det bråstopp, sier Syverud.
Under koronakrisen holdt folk seg som regel hjemme, det ble slutt på fester og arrangementer, og etterspørselen etter brukte selskapsklær falt som en stein.
Løsningen var å fremskynde et planlagt konsept til juni i år – et abonnement på brukte og nye klær. Brukerne betaler fra 890 til 2000 kroner i måneden for å få plagg hjem på døren, avhengig av hvor mange plagg de bestiller.
På grunn av korona sitter mange klesbutikker på store mengder klær de ikke får solgt.
– Det har aldri vært et større lager av innkjøpte klær hos klesbutikkene, sier Syverud.
Brukerne kan selv velge hvilke plagg de ønsker på Fjong sin nettside, der klærne så blir sendt fra vanlige butikker, merkevarebutikker og privatpersoner.
«Kjemperespons»
Lørdag 6. juni ble abonnementet lansert via Facebook.
– Vi har opplevd en kjemperespons. Selv om folk fortsatt jobber hjemmefra, og mange holder seg hjemme, fikk vi i løpet av den første helgen over 150 nye kunder, sier Syverud.
Gründerne var spent på responsen, fordi det skjedde midt i en krise for klesbutikkene og like ved inngangen til sommerferien.
– Gitt den litt ugunstige kombinasjonen, hadde vi ikke de høyeste forventningene. 150 sign-ups var derfor knallbra, og det fortsetter å tikke inn nye, sier Syverud.
Det er for tidlig å si om abonnementet kan veie opp for tapte inntekter gjennom våren, men målet er å nærme seg 500 trofaste kunder i løpet av kort tid. Det vil gi omtrent en halv million i månedlige inntekter, eller seks millioner kroner i året.
– En abonnent gir en helt annen økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet, og et skikkelig puff ut av koronanedturen, sier Syverud
Bærekraft
Gründernes forretningsidé var opprinnelig å leie ut klær som andre har til overs, og det var et ønske om å dempe klesforbruket.
– Vi leier ut plagg fra butikker som ikke vet hva de skal gjøre med lageret. Tidligere har butikker gått så langt som til å brenne klær fordi de ikke får solgt det. Det er en kjempeutfordring, siden klesindustrien er én av de mest forurensende i verden. Det er så viktig at vi utnytter plaggene som er produsert, sier Syverud.
Hjemme i leiligheten i Oslo pakker Kjellberg frem plaggene, og sier miljøsaken har påvirket henne.
– Jeg syntes jo det er helt forferdelig akkurat det der da, alt det rundt produksjonen av klær, sier hun.
– Selvfølgelig skulle man ikke trengt disse nye klærne i det hele tatt. Men når man først har et stort forbruk, så er det bedre med gjenbruk, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.