Detaljomsetningen steg med 1,4 prosent i januar, ifølge den sesongjusterte volumindeksen som Statistisk sentralbyrå la frem torsdag. Oppgangen var dermed akkurat like sterk som ventet, ifølge analytikerestimater som Bloomberg News har hentet inn.
Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer til private husholdninger. Eksempler på detaljhandel kan være: Salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets minner om at oppgangen kom etter en nedgang på 2,4 prosent i desember.
– Veksten i januar er ikke nok til å reversere fallet i desember, og trenden i detaljomsetningen siden oktober i fjor er svakt negativ. Nivået på detaljomsetningen i januar i år er også lavere enn det var i januar i fjor, skriver Due-Andresen i morgenrapporten fra meglerhuset torsdag.
Hun peker også på at omsetningstallene kan variere mye fra måned til måned.
– Ser man litt lenger tilbake har detaljomsetningen utviklet seg ganske så flatt helt siden midten av 2014, skriver Due-Andresen.
Due-Andresen venter litt bedring i detaljomsetningen i år, men tror likevel veksten vil holde seg moderat.
– Forbrukertilliten ligger på positive, men beskjedne rater. Samtidig er sysselsettingsveksten fortsatt nær null, og forventet reallønnsvekst hos husholdningene og partene i arbeidslivet holder seg lave, skriver Handelsbanken-økonomen.
Halvparten av verdiskapingen
Det private forbruket står for rundt halvparten av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi og består av både vare- og tjenestekonsum. Detaljomsetningen fanger opp det meste av varekonsumet.
Norges Bank venter en vekst i samlet privat forbruk på to prosent i år, noe Handelsbanken mener er litt høyt gitt utviklingen så langt.
Hør siste utgave av DNs podkast Finansredaksjonen her:
DNB Markets venter en vekst i privat forbruk på 1,9 prosent i år, altså nær Norges Banks anslag.
– Trenden i vareforbruket er fortsatt svak og har vært svak gjennom fjoråret, noe som kan henge sammen med svak inntektsvekst i husholdningene. Tjenesteforbruket har imidlertid bidratt til å trekke opp den totale forbruksveksten, skriver analytiker Jeanette Strøm-Fjære i en oppdatering fra DNB Markets.
Hun tror dagens tall trolig vil ha lite innvirkning på rentebeslutningen fra Norges Bank om to uker. DNB Markets venter uendret styringsrente etter rentemøtet.
Ingen grunn til å frykte spare-rekyl
Også sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets trekker frem at god vekst i tjenesteforbruket har bidratt til å holde det samlede forbruket brukbart oppe i fjor på tross av nedgang i kjøpekraften.
– Det betyr at sparingen falt. Men det er ikke slik en kan få inntrykk av i noen kommentarer at fallet var urovekkende stort og sparingen er urovekkende lav, skriver Bruce i morgenrapporten fra meglerhuset torsdag.
– Spareraten – sparing i forhold til inntekt – hadde økt de foregående årene og nivået i 2016 er om lag det samme som i 2013. Det er dermed ikke grunn til å frykte noen rekyl i sparingen på bekostning av forbruket. Med lavere prisvekst i år blir inntektsveksten noe bedre enn i fjor og vi regner med forbruksveksten holder seg oppe. Det er avgjørende for at veksten i norsk økonomi skal trekke oppover nå når oljebremsen etter alt å dømme avtar, skriver Bruce. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
