Eksperter advarer mot Black Friday-handel på kreditt – renter spiser opp rabattene

Sissi Stove Lorentzen (57) går mellom hyllene på Elkjøp ved Ullevål stadion i Oslo på jakt etter et nytt digitalkamera. Overalt er det reklame for salgskampanjer i dagene frem mot «Black Friday».

– Jeg har egentlig det jeg trenger, så tilbudene går ikke så mye inn på meg, sier hun.

Markedet for både forbrukslån og kredittkort har økt voldsomt de siste årene. Kundene får ofte tilbud om å ta opp kreditt på et øyeblikk i butikken, og få dager senere kan et kredittkort ligge i postkassen. Eller bankene, som DNB, gir kundene en rekke rabatter og fordeler hos samarbeidspartnere – men bare hvis kundene bruker kredittkort.

Mange klarer ikke å betale kreditten tilbake i tide og bankene lever godt på det.

– Jeg tror det handler om innstilling, sier Lorentzen, som selv bruker vanlig bankkort denne gangen.

– Man må være disiplinert. Vi har fått en generasjon med mennesker som bruker kredittkort til alt, sier hun.

Dobler på «Black Friday»

På «Black Friday» vil nordmenn handle rundt fire milliarder kroner i butikker og nettbutikker, ifølge anslag fra Virke. For bare to år siden var det 3,3 milliarder kroner. På en vanlig fredag omsetter butikkene for rundt to milliarder kroner.

Nå må bransjen regne inn flere dager:

– I fjor og i år har salget utviklet seg til en «Black Week» hos flere av de store butikkjedene. Det blir interessant å se på handelen blir samlet, sier Harald Andersen, direktør i Virke Handel.

– Hvor mye av handelen skjer på kreditt?

– Det vet vi ikke. Men nettbutikkene tar en større andel og der er det vanlig å gjøre opp med internasjonale kredittkort.

Fordelsprogram er i orden, men da må fordelene også tilbys på vanlige debetkort

Avdelingsdirektør Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet advarer mot overdreven kreditthandel under salget.

– Betales ikke beløpet ned ved første forfall, kan det bli veldig dyre rabatter, sier han.

Det vil si at rentekostnadene fort kan spise opp beløpet man eventuelt har klart å få med seg som en rabatt. Slike kort har ofte minst 20 prosent effektiv, årlig rente.

Forbrukertilsynet har flere ganger slått ned på markedsføring når det ikke kommer frem at utsatt betaling reelt sett er et kredittkjøp. Også bankenes fordeler knyttet til kredittkort er tilsynet negativ til. Det kan bli endret i ny finansavtalelov neste år.

– Bankene er blitt veldig aktive. Fordelsprogrammer er i orden, men da må fordelene også tilbys på vanlige debetkort (med automatisk trekk på konto, red.anm.) – og ikke ha som forutsetning at man bruker kredittkort, sier Gjedrem.

Regjeringen fikk i 2016 en utredning av jusprofessor Tanja Jørgensen ved Aarhus Universitet som åpnet for å forby koblingssalg på kredittkort helt.

DNB er klart størst

Det raskt voksende forbrukslånsmarkedet er delt omtrent på midten innen forbrukslån og kredittkort, og begge deler av markedet vokser omtrent like raskt. Selv om kredittkort har inntil 45 dager rentefri handel, er rundt 70 prosent av gjelden rentebærende, ifølge Finanstilsynet.

Bank Norwegian er størst på forbrukslån, men aller størst på kredittkort er DNB, med rundt 19 milliarder kroner i utestående kreditt ved starten av året.

– Vi har sett en jevn økning de siste årene knyttet til Black Friday og i fjor landet total kortbruk med DNBs Mastercard på i underkant av 400 millioner kroner, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.

Tidligere i november hadde DNB et samarbeid med 25 prosent rabatt på alle varer hos sportsvarehuset XXL i to dager – men bare hvis man brukte DNBs Mastercard.

Westerveld vil ikke si hvor mange kunder som var innom.

– Hvem tar regningen for slike supertilbud: DNB eller butikken?

– Det er det kjedene selv som dekker. Dette er attraktivt for kjedene fordi DNB har mange kunder, sier han.

DNB har rabattavtaler med over 100 partnere på Mastercard.

– Vi har mange kunder, og alle har ikke samme smak og behov. Vi trenger derfor et bredt utvalg av partnere for at alle skal finne gode tilbud, sier Westerveld.

DNB har til nå også hatt American Express’ kredittkort i Norge, men har mistet kontrakten fordi kortselskapet vil utstede kortene i Norge selv.

Slik blir du lurt av reklame

Nylig har Forbrukertilsynet slått ned på markedsføring av kredittkjøp hos elektronikkjeden Power i samarbeid med Santander Bank. Det kom ikke godt nok frem i en kundeavis at avtalen i realiteten var et nytt kredittkort.

– Vi har gledelig endret på hvordan vi kommuniserer finansieringen til kundene, sier administrerende direktør Anders Nilsen i Power Norge, og legger til:

– Vi har en god og jevn dialog med tilsynet, vanligvis i forkant av kampanjer, men denne gangen glapp det. Vi merket ingen endring i salget av finansiering før og etter. På årsbasis blir fem-seks prosent av omsetningen betalt med finansieringen vi tilbyr med Santander.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Jo Gjedrem i Forbrukertilsynet tror mange kunder kan bli lurt av salg eller rabatter på kredittkort.

– Folk må være flinke til å sammenligne mellom butikker. Kanskje kan du få samme vare billigere i en annen butikk, uten at det er koblet til kredittkort, sier Gjedrem.

Om tidsavgrensede rabattavtaler mellom butikkene og kredittkortutstedere, sier han:

– Da må vi egentlig vite mer om hvordan varene er priset før og etter tilbudsperioden, for å vite om det er et godt tilbud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.