– Vi har tatt for oss et noe annet marked og satset særlig på tursykkel og pendling. Spesielt i telt- og turavdelingen har vi sett en kraftig omsetningsvekst, sier butikksjef Margareth Steen i Bikeshop på Skoppum utenfor Horten.
Bikeshop ble startet i 2006 av Håkon Lilland (32), som da var en aktiv sportssyklist. Siden har sykkelforretningen vokst i et voldsomt tempo. I fjor omsatte Lilland Sport as, som står for Bikeshop, for over 150 millioner kroner.
Selskapet selger store volum via nettsiden, men har også en fysisk butikk på Skoppum.
Lilland er veldig opptatt når DN kommer innom butikken og har ikke anledning til å prate, men sender følgende melding via butikksjef Steen på en lapp:
«18 prosent omsetningsvekst i år. Ser positivt ut for fremtiden. El- og tursykkel går bra».
Butikksjef Steen merker tydelig at sykkelbransjen er i endring. Salget beveger seg vekk fra sport til andre typer kunder.
– Selvfølgelig er de sportsinteresserte innom fremdeles, men mannen, eller damen, i gaten kjøper mer enn før. Så selv om «sykkelgærningene» fortsatt er inne, er det en ny trend. Vi selger nå mye til folk som pendler til jobben eller bruker sykkel for ren tur, sier hun.
Presset sykkelmarked
Konkurransen blant sykkelbutikkene er – som ellers i sportsbransjen – knallhard. Mange av selskapene sliter med å tjene penger, og netthandelen gjør at det er ekstra rift om kundene.
Administrerende direktør Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening sier at sykkel slettes ikke er et unntak fra presset i detalj- og sportsutstyrsbransjen:
– Sykkel er en av de mest pressede segmentene i sportsbransjen. Det er mange butikker, samtidig som at nett- og utenlandshandelen er voksende. Skal man lykkes i dag må man være veldig god på nett, ha god kunnskap og service. Bikeshop er utvilsomt en av de beste på nett, sier Hansen.
Kraftig ned i Birken-segmentet
Akkurat som butikksjef Steen, merker Hansen at markedet er i endring. Ritt- og sportssyklingen er på vei ned, samtidig som at flere bruker sykkelen som et daglig fremkomstmiddel.
– «Birkensegmentet» har gått kraftig ned. Tidligere kunne man si at nordmenn brukte sykkel til sport og transport, men nå er det stikk motsatt. Vi går mer mot Nederland og Danmark, der sykkel primært er et fremkomstmiddel, sier Hansen.
I fjor var det en særlig nedgang i import av terrengsykler, som gikk ned fra 110.000 i 2016, til rundt 85.000 i fjor. Det betyr ikke nødvendigvis at den totale omsetningen av sykler har gått ned, ettersom elsykkelsalget hatt kraftig vekst de siste årene, ifølge Hansen.
– Som en som tommelfingerregel kan du si at man må gi fire ganger mer for å oppnå samme kvalitet på en elsykkel som en tradisjonell sykkel. Derfor ligger det trolig en større omsetning per elsykkel, som veier opp for at færre totale enheter er solgt, sier han.
Større utvalg enn tidligere
Generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening viser også til de samme trendene.
– Vi ser på deltagelsen de siste årene at rittpåmeldingene og interessen har gått ned. Det blir ikke fullbooket. Tidligere hadde man flaks om man fikk meldt seg på, sier Andersson.
– Det blir færre deltagere, det er en annen type interesse for den type sykling, slik det var frem til 2012–2013. Samtidig virker det som at det har stagnert noe de siste årene, forteller han.
Samtidig som sportssegmentet ikke er like stort som for noen år tilbake, kommer det andre typer sykling på banen.
– Det er et mye bredere utvalg av sykler nå enn tidligere. Tidligere ble det solgt klart mest terrengsykler i Norge. De senere årene har vi sett at nå er det mye mer dynamisk og nye sykkeltyper som kommer til salg. Og elsyklene er kommet på banen for fullt, sier Andersson.
Mettet market
De siste årene er det flere som har hoppet på elsykkelmarkedet. Siden 2012 har salget nesten doblet seg årlig frem til 2016.
– Nå ser vi at ikke alle får solgt alle elsyklene ved slutten av året, slik som tidligere da de nærmest ble revet vekk med én gang. Det kan tyde på at markedet er i ferd med å mettes, sier Andersson.
– Det har også hatt en effekt at de store produsentene i større grad har kastet seg på elsalget, mens det tidligere var mindre forretninger og spesialister som drev denne importen, sier han.
– Det har også hatt en effekt at de store produsentene i større grad har kastet seg på elsalget, mens det tidligere var mindre forretninger og spesialister som drev denne importen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.