Arbeiderne som syr skjorter for H&M i Bangladesh tjener rundt 750 kroner i måneden, mens en levelig lønn i landet er beregnet til 2083 kroner per måned, skrev DN i forrige uke.
Hadde imidlertid H&M økt snittprisen på en skjorte med fem kroner, kunne H&M gitt sine fabrikkarbeidere enn lønn å leve av, ifølge et regnestykke utarbeidet av Nordeas sjef for bærekraftig finanser, Sasja Beslik.
Saken har skapt et enormt engasjement siden den ble publisert. Den er blitt Norges mest likte, delte og kommenterte artikkel i sosiale medier denne måneden.
H&M reagerer på Nordea-sjefens beregninger.
– Bildet han gir er veldig forenklet. Vi har ingen egne fabrikker, vi kjøper fra de samme fabrikkene som mange andre merkevarer, sier direktør for bærekraftig utvikling Anna Gedda i H&M til DN.
– Får den samme lønnen
Gedda viser til at bedriften bruker de samme fabrikkene som sine konkurrenter, samt de som selger klær til høyere priser.
– Uansett hva plaggene blir solgt for, får de som jobber på fabrikkene den samme lønnen. Lønningene settes ikke av oss, men av tekstilindustrien i det gjeldende landet, sier hun.
Samtidig reagerer hun på bruken av begrepet «en levelig lønn».
– Det finnes ingen definisjon på hva en levelig lønn er. Det er det arbeiderne selv som bestemmer. H&M vil at alle de menneskene som lager våre produkter skal ha en rettferdig levelønn og vi har et stort ansvar i å påvirke og drive opp lønnsnivået i tekstilindustrien i land som for eksempel Bangladesh og Kambodsja, sier Gedda.
Hun mener det i den forrige artikkelen fremstår som om H&M ikke ønsker at menneskene som lager produktene deres skal ha en rettferdig lønn.
– Dette stemmer overhodet ikke, understreker Gedda.
Stort samarbeid
Gedda trekker frem at H&M har et ansvar for å drive opp lønnsnivået i land som for eksempel Bangladesh. Ifølge henne er dette noe som bedriften jobber kontinuerlig med, og de siste årene er lønningene blitt betydelig høyere.
– Vi samarbeider med International Labour Organization (ILO) og fagforeningsorganisasjonen IndustriAll for å få til forbedring i bransjen. Men det er ikke noe bare vi kan gjøre, det kreves innsats fra regjeringen i landet og fabrikkeierne, sier Gedda.
Hun viser til at 290 fabrikker har deltatt i H&Ms programmer for dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og at dette har berørt 370.000 fabrikkarbeidere. I tillegg er det implementert bedre lønningsystemer i 140 fabrikker ved slutten av 2016, og ytterligere 96 fabrikker vil få det i 2017.
Ifølge Gedda er det mange parter som jobber sammen om dette, men hun viser til at det er et arbeid som vil ta tid. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
