– Tid er liksom … en kritisk faktor her, sier Iselin Nybø (V).

Det er 31. januar 2020, datoen for Storbritannias offisielle uttreden av EU. I et intervju med NTB beskriver Nybø de hektiske forhandlingene Norge har i vente.

Selv er hun så fersk i rollen som næringsminister at hun ikke husker navnet på sin egen forhandlingsleder. Nå skal en ny frihandelsavtale med Storbritannia ferdigstilles i rekordfart.

Men forhandlerne møter hindringer allerede i første sving.

Koronautbrudd i London

Det er koronapandemien som kommer i veien.

Den 10. mars holder Nybø en første forberedende samtale med juniorminister Conor Burns i det britiske handelsdepartementet.

To dager senere stenger Norge ned.

Uka etter kommer nyheten om at EUs sjefforhandler Michel Barnier og hans britiske motpart David Frost begge er smittet med covid-19. Den britiske regjeringen rammes deretter av et større utbrudd, og statsminister Boris Johnson havner på sykehus.

I et kontaktmøte med norsk næringsliv 19. mai 2020 kan Utenriksdepartementets brexitsjef Atle Leikvoll fortelle at koronautbruddet i London også rammet Lindsay Appleby, briten med ansvar for forhandlingene med EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

– Møter som var planlagt, ble utsatt, og vi fikk mer begrenset tilgang til britene enn antatt, opplyser Leikvoll i et møtereferat som NTB har fått innsyn i.

Britiske misforståelser

Først i begynnelsen av mai kommer samtalene i gang igjen. Den 7. mai blir det holdt et digitalt oppstartsmøte på to og en halv time. Fra norsk side blir hasteaspektet vektlagt.

Men nå er et nytt problem kommet på bordet.

I møtet med næringslivet snaut to uker etter forklarer Norges forhandlingsleder Ove Christian Owe at han i kontakten med sine motparter har fått inntrykk av at britene «ikke helt har forstått» hvor fritt Norge står til å inngå egne avtaler, uavhengig av EU.

– Det er viktig å få fram at Norge ikke er avhengig av EUs forhandlinger med Storbritannia, sier Owe.

Det samme poenget løftes fram av Leikvoll.

– En utfordring er at britene har sett på oss som en forlengelse av EU. Dette har ført til at de for øyeblikket ikke har et ferdig mandat for våre forhandlinger, sier han.

Full guffe

De norske forhandlerne maser på britene omtrent ukentlig. Men de må vente helt til juli før Storbritannia får et mandat på plass.

De formelle tekstbaserte forhandlingene kommer ikke i gang før i midten av august.

Men nå er det full guffe.

På norsk side er et team på rundt 60 personer direkte involvert. Rundt 150 personer står på mailinglistene. Flere har avbrutt sommerferien for å komme i gang.

Utover høsten holdes det i perioder rundt 20 møter i uka i de ulike forhandlingsgruppene. Møtene holdes på Teams, mens tekstforslag fyker fram og tilbake på epost.

Nødavtale

Det store hastverket skyldes at overgangsordningene etter brexit utløper ved nyttår.

Den norske siden kommer fram til at avtalen må legges fram innen 9. oktober 2020 hvis Stortinget skal rekke å godkjenne den i tide.

Det skjer ikke.

En viktig grunn er at forhandlingene mellom EU og Storbritannia trekker ut. I prinsippet har nordmennene rett i at Norge og Storbritannia kan inngå egne avtaler helt uavhengig av EU. Men i realiteten må de vite hvordan EU-avtalen ser ut, før de kan lande et godt nok resultat.

Dermed blir forhandlingene stående fast. I praksis skjer det lite resten av høsten.

I stedet begynner forhandlerne å jobbe med en nødavtale som skal sikre varehandelen mens forhandlingene om en full frihandelsavtale fortsetter på overtid.

I nytt lys

Nødavtalen legges fram 20. november. Dermed unngås et tollsjokk for industrivarer.

Så kommer EU og Storbritannia til enighet på julaften.

Det gjør det mulig å løse en rekke fastlåste problemer i forhandlingene med Norge.

Etter jul setter begge parter seg ned for å gjennomgå forhandlingsmandatene sine på nytt i lys av EU-avtalen. I forhandlingene om tjenester og investeringer, der avstanden har vært stor, begynner forhandlerne nå å se lys i enden av tunnelen.

I flere spørsmål – som gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, offentlige anskaffelser og fri roaming – ser de også at det er mulig å gå lenger enn i avtalen mellom EU og Storbritannia.

Men det som skal dominere forhandlingene de kommende månedene, er noe helt annet: landbruk og fisk.

Roping i møtene

De første advarslene kommer allerede i løpet av høsten.

I oktober slår Bondelagets leder Lars Petter Bartnes alarm. Han ser at landbruk og fisk settes opp mot hverandre i forhandlingene og frykter at regjeringen vil åpne for økt import av britiske landbruksvarer i bytte mot bedre markedsadgang for norsk sjømat i Storbritannia.

– Forhandlinger er gi og ta, svarer Nybø.

– Vi ønsker selvfølgelig å få så mye vi kan, uten å gi mer enn vi må.

I de digitale forhandlingsrommene er tonen nå i ferd med å bli svært tøff.

Etter det NTB blir fortalt, utarter det etter hvert til roping i møtene.

Samtidig er det i ferd med å oppstå alvorlig splittelse internt på norsk side.

KrF stritter imot

Den 13. april i år kommer konflikten til overflaten for første gang. Da skriver avisa Nationen at det foregår en intern dragkamp i regjeringen der KrF kraftig motsetter seg å gi innrømmelser til Storbritannia på landbruk.

Både DN og NRK melder senere om det samme.

Bakteppet er at britene har sagt ja til å gi Norge bedre markedsadgang for sjømat. Men de må ha noe i bytte for at avtalen skal være balansert.

Det britene krever, er blant annet en kvote på storfekjøtt og en ekstrakvote på ost.

Etter hvert går de med på å nedjustere kravet på storfe. Men da vil de ha en kvote på 300 tonn sau og lam som erstatning.

Kravene er svært ubehagelige for Norge, som ønsker å skjerme bønderne mot økt konkurranse fra utlandet.

Frustrasjonen vokser

Forhandlerne må i perioder vente i uker om gangen uten å kunne gjøre noe fordi saken diskuteres internt i regjeringen.

I Høyre og Venstre, så vel som i Nærings- og fiskeridepartementet, argumenteres det med at eksport av sjømat er en viktig offensiv interesse for Norge. Da kan det være prisen verdt å gi litt på landbruk i bytte.

Men KrF, som risikerer å komme under sperregrensa i valget og frykter at distriktsvelgere skal flykte til Senterpartiet, nekter å vike.

Underveis i prosessen ringer statsminister Erna Solberg (H) til Ap-leder Jonas Gahr Støre for å be om hjelp til å redde avtalen. Men Støre sier nei.

Frustrasjonen vokser.

– Jeg holder på å bli sprø av denne avtalen, sier en regjeringskilde til NTB.

Gjennombrudd

Forhandlerne begynner nå å få alvorlig hastverk hvis de skal ha frihandelsavtalen på plass før Stortinget tar sommerferie og Norge går til valg.

Konsekvensen blir at ambisjonene jekkes kraftig ned.

Fredag 28. mai kan NTB melde at forhandlingene er nær et gjennombrudd. En skisse ligger nå på bordet som også KrF ser ut til å kunne støtte.

Sau og lam er ute av bildet for lengst. Det samme er storfekvoten og ekstrakvoten på ost. Store forbedringer i markedsadgangen for sjømat blir det heller ikke.

Lørdag 29. mai legger nordmennene skissen fram for britene. Den godkjennes dagen etter.

Dermed er avtalen i praksis på plass. Fredag 4. juni legges den fram, åtte måneder etter Norges opprinnelige frist. Stortinget rekker akkurat å godkjenne den før vårsesjonen avsluttes to uker senere.

Torsdag 8. juli undertegnes frihandelsavtalen i London.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.