For sportsbransjen har 2023 på mange måter fortsatt der fjoråret slapp, med aggressive salgskampanjer og presset likviditet for flere aktører. XXLs storsalg gikk hardt ut over selskapets egne marginer, men sjokkbølgene traff bredt.
– Når en så tung aktør skal pumpe så mye varer på tilbud til markedet, er ikke vi andre helt upåvirket av det. Det er aldri bra for bransjen når en så stor aktør har så store problemer, og det har ført til at marginene nok har vært litt under press, sier Gisle Daviknes.
Daviknes er toppsjef for den forhandlereide kjeden Stadion, som står bak blant annet Torshov Sport. Totalt sett fikk Stadion en vekst på nær fire prosent i første kvartal.
– Det har gått bedre enn vi trodde og fryktet da vi gikk inn i det nye året. Vi hadde budsjettert med en viss nedgang. Bransjen har hatt en glede av ordentlig vinter, og vi har butikker som er gode på vintersport, sier Daviknes.
– Etterslep
Ifølge Norsk Sportsbransjeforening fikk de seks sportskjedene XXL, Sport 1, Intersport, Stadion, MX-Sport og Obs en omsetning på til sammen tre milliarder kroner i første kvartal, tilsvarende en økning på 2,2 prosent fra fjoråret. Til sammen står disse kjedene for litt over 50 prosent av totalmarkedet.
– Jeg vil si at dette er veldig bra. Sport gjør det bedre en mye annen detaljhandel, som for eksempel møbler og elektronikk. Samtidig har de kraftige rabattene gått hardt ut over bruttomarginene, slik vi så med XXL, sier Trond Evald Hansen, leder for Norsk Sportsbransjeforening.
Evald Hansen peker også på den gode vinteren som hovedårsaken til at kvartalet ble bedre enn fryktet. DNs børskommentator Thor Christian Jensen er blant dem som gjerne harselerer med sportssjefer som peker på været som en avgjørende faktor. Det humrer Evald Hansen godt av.
– Det er mange som ler av at bransjen forklarer resultatene med været, men de har ikke peiling. Melk, brød og gardiner selger du uansett om det regner eller snør, men du selger ikke akebrett hvis det er 15 grader eller regnvær – så enkelt er det.
Ifølge Evald Hansen har bransjen fått en frisk start på andre kvartal, men marginene er fortsatt under press som følge av de høye varelagrene. Han sier flere aktører har fått «ubehagelig høye» tilførsler av varer på overtid.
– Bakgrunnen er de trøblete forsyningskjedene under og etter pandemien, der særlig sko og sykler kom veldig sent. Kampanjekjøret på sykler startet allerede før påske. Det er et åpenbart tegn på at det fortsatt er stram likviditet hos mange forhandlere. Det gjelder nesten rund baut, sier Evald Hansen.
Tror ikke på halleluja
Daviknes i Stadion forteller at den gode vinteren har bidratt til at mange har fått kjøre lagrene ned mot mer bærekraftige nivåer.
– Vi har fortsatt mer varer enn ønskelig, men det er ikke noe som gjør oss søvnløse. Situasjonen var verre ved nyttår, men jeg er ikke nødvendigvis veldig optimistisk for den kommende perioden. Du har inflasjon, renteøkninger og ikke minst kronekursen. Mesteparten av det vi selger er importvarer, så vi tror ikke sommeren og høsten blir halleluja, sier Daviknes.
Han viser til at kronen har svekket seg rundt 20 prosent mot både dollar og euro det siste året, noe som gjør importerte varer dyrere. Torsdag pekte sentralbanksjef Ida Wolden Bache på at kronekursen kan føre til flere rentehevinger enn tidligere signalisert.
– Kroneeffekten kommer med et etterslep, ettersom vi kjøper inn ni måneder på forhånd. En del av det som selges er basert på gamle kalkyler og innkjøpspriser, men dette kommer med fullt trøkk fremover. Det er allerede en del, men vi venter betydelige prisøkninger fremover, sier Daviknes.
Daviknes tror store deler av bransjen har trodd at kronesvekkelsen skulle være midlertidig, og at man derfor har unngått valutasikring og ventet med prisjusteringer.
– Nå ser vi at det kan ligge an til en mer varig tilstand, og man kan ikke selge med tap. Det er et press her, men samtidig er det noen smertegrenser for hva ting kan koste, sier Daviknes.
Evald Hansen sier kronesvekkelsen skaper problemer for mange.
– Det er en kinkig og veldig utfordrende situasjon, som rammer leverandørene først. Det fører utvilsomt til press på marginene, sier Evald Hansen.
Overrasket
– Jeg må være ærlig og si at jeg er litt overrasket.
Butikksjef Ole Petter Bømark hos Torshov Sport, som spesialiserer seg på fotballutstyr, har på sin side lagt bak seg et førstekvartal med en omsetningsvekst på 20 prosent.
– Generelt opplever vi at det er et urolig marked, men det virker som om konseptet vårt står seg ganske bra. Noe utslag hadde vi kanskje ventet, men det har vi ikke fått.
Bømark påpeker at produktmiksen med få kapitalvarer kan telle positivt.
– Idretten stopper ikke selv om økonomien er litt trang, og det er egentlig beroligende å se. Innen løpekategorien ser vi litt større utfordringer, ettersom det er mange aktører som har store varelagre og dumper priser, sier han.
– Ikke bærekraftig
Den hurtigvoksende lavprisaktøren Sport Outlet, som på få år har bygget opp milliardbutikk og blitt en hodepine for XXL, registrerte en sammenlignbar vekst på fem prosent i første kvartal. Til sammenligning fikk XXL en vekst på 2,4 prosent i Norge.
– Det er krevende tider, og vi hadde vel stålsatt oss for at det kunne bli verre tall enn det, sier deleier og daglig leder Tor-Andre Skeie, som sier den langsiktige planen er en dobling av antall butikker. Per i dag har Sport Outlet 91 butikker, mens kjeden vil ha rundt 100 ved årsskiftet.
Men også Sport Outlet rammes hardt av valutakursen og salgspresset. Skeie melder om lavere bruttofortjeneste og en markedssituasjon som gjør at de ikke kan øke prisene så mye som kostnadsøkningene skulle tilsi.
– En ting er bransjen, en annen er valutaen og en tredje er verdensøkonomien, så håper vi at de tingene skal stabilisere seg. Vi har en aktør som selger ut mye varer for en billig penge nå, og det skaper selvfølgelig marginpress, men resultatene deres viser at det ikke er bærekraftig, sier Skeie, med henvisning til XXL.
XXL har ikke noe nytt å melde utover det som ble sagt ved fremleggelsen av rapporten for første kvartal, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Nyheim.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.