Kiwis nye miljøflaggskip som skal åpne dørene i Hokksund i løpet av et par år, skal utstyres med blomstereng og bier på taket.
Men det er først og fremst på energisiden at Johannson-familien setter inn støtet med egenprodusert strøm.
Fremtidens butikker kan bli utstyrt med solceller på taket og energibrønner i grunnen. Butikkene skal også få levert varer med lastebiler som drives av biogass fra matavfall.
– Miljøbutikkene har 50–60 prosent lavere energiforbruk, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.
De første miljøbutikkene er allerede åpnet på Auli og på Elverum.
Selvforsynt på energi
Torbjørn Johannson, som er en av eierne i Norgesgruppen, har engasjert seg sterkt i miljøstrategien. Som styreleder i grossisten Asko har han sørget for at det også blir gjort grep i grossistleddet.
Planen er at Asko, som er grunnpilaren bak Norgesgruppens kjeder Kiwi, Meny og Joker skal bli selvforsynt med energi innen 2020.
– Under en ledersamling på Krokskogen for syv–åtte år siden var det en som sa vi måtte bli klimanøytrale. Alle klappet unisont, men lite visste vi da hva det innebar. Det er blitt en spennende og givende reise. Nå øyner vi målet, sier Torbjørn Johannson.
Norges største grossist er allerede kommet langt i å produsere sin egen strøm basert på solceller. Rundt om på Asko-lagertakene vil det i løpet av året være nærmere 90.000 kvadratmeter med solcellepaneler. Norgesgruppen blir dermed en stor solcelleprodusent også i europeisk målestokk.
Like ved lageret i Gjesdal skal fem vindturbiner til rundt 200 millioner kroner bli reist i løpet av et par år.
– Vi lukter også på vannkraft. Mange eksisterende vannkraftverk trenger fornyelse, og dermed jaktes det på kapital.
Kjører på matavfall
I løpet av året skal de første Asko-lastebilene kjøre rundt med biogass basert på organisk matavfall som ellers ville ha gått til forbrenning. Alt avfall vil bli gjenvunnet.
– Vi vil hente matavfall i butikkene når vi leverer varene. Tilbake på anlegget tørker vi ut massen der 70 prosent er vann. Tørrstoffet går inn i biogassproduksjonen, sier Johannson.
I dag går mye av matavfallet som ikke kan brukes til menneskeføde, til forbrenning. I tillegg til biogassen, er det mulig å selge naturgjødsel som et annet biprodukt.
– Nå gjør vi tester med tørkingen som vi skal utføre ved alle Asko-anleggene, mens selve biogassen lages ved et eksternt anlegg. I løpet av året skal vi klare å ha biogass med egne råvarer, sier han.
Fordelt på levetiden, hevder han at fornybart ofte er billigere enn for eksempel fossilt brensel.
– I startfasen er det en ekstrakostnad, men på lengre sikt kan det lønne seg og gi konkurransekraft. Klimanøytrale leveranser kan bli viktig for å vinne anbud. Øre for øre er det umulig å måle.
Ikke for å få stjerner
Grossisten har allerede gjort seg så bemerket med miljøsatsingen at regjeringspartiene og støttepartiene valgte å presentere budsjettløsningen på Asko-lageret på Kalbakken.
– Vi vil bli trodd på at vi ikke gjør dette for å få stjerner i boken. Vi gjør det ikke på grunn av omdømme, fastholder Johannson.
For å finne riktig teknologi må Asko jakte på løsninger utenfor Norge.
– Bak ligger det også et konkurranseinstinkt. De store som oss og Posten har mulighet til å eksperimentere og satse på en annen måte enn en transportør med tre biler, sier han.
Han legger ikke skjul på at det er en risikoinvestering og at han har vært mentalt forberedt på at noen av investeringene kunne feile.
– Det har vært risiko for at vi ville gå litt fem på, men det er bedre å tabbe seg ut enn ikke å ha gjort noe i det hele tatt, sier Johannson.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
