– Vi flyktet for sikkerhet, men også for å få et godt liv, og det betyr å bidra til samfunnet, sier syriske Talaat Aboras i Jalla, et Tromsø-selskap som snart begynner å levere ta-med-hjem- middager med syrisk mat til 350 ansatte i Sparebanken Nord hver torsdag.

De har ambisjoner om å utvide til andre byer og bedrifter, og Jalla var ett av gründerselskapene som i forrige uke konkurrerte om tre plasser i Charge – et halvårlig program som skal hjelpe selskaper med førstegenerasjons innvandrere opp og frem.

Juryen består av representanter fra 18 partnere, som inkluderer Qvartz, KPMG, Bekk Consulting, Blank, Trigger, Ergo Ego og Designit. Vinnerne skal få tilgang på deres ekspertise på områder som strategi, design, markedsføring, finansiering. 

Charge - konkurranse for inkubator for innvandrere En rekke bedrifter samarbeider om en inkubator som skal få frem flere bedrifter startet av innvandrere. Ti utvalgte pitcher i lokalne til Qvartz fra klokken. Ida Pernille Hatlebrekke, rådgiver i Trigger Aksellerator.
Charge - konkurranse for inkubator for innvandrere En rekke bedrifter samarbeider om en inkubator som skal få frem flere bedrifter startet av innvandrere. Ti utvalgte pitcher i lokalne til Qvartz fra klokken. Ida Pernille Hatlebrekke, rådgiver i Trigger Aksellerator. (Foto: Linda Næsfeldt)

– Det er ikke veldedighet. Det er for dem som virkelig ønsker å skape en vekstbedrift, sier Ida Pernille Hatlebrekke, rådgiver i Trigger Aksellerator. 

Gigantiske suksesser

Hatlebrekke viser til undersøkelser som viser at mangfold øker lønnsomheten i selskaper, samt at svært mange innvandrere i Norge er overkvalifisert for jobbene de utfører. Hun sier innvandrere ofte har svakere nettverk, og at dette kan gjøre at Norge går glipp av gode gründere. 

Innvandrere er sentrale i mange av Sveriges største oppstartssuksesser, som Klarna og Izettle. Og en studie fra 2016 viste at 51 prosent av amerikanske oppstartsselskaper verdt over én milliard dollar hadde innvandrere blant gründerne. Eksemplene er mange – som Google, Yahoo, Tesla, Youtube, Uber, Dropbox, WhatsApp og Ebay. 

Innvandrere i Norge er godt representert blant etablerere av bedrifter, særlig innen bransjer som bygg- og anlegg, varehandel, transport, og helse- og sosialtjenester, viste en Statistisk sentralbyrå-undersøkelse fra 2012. Men Hatlebrekke tror det kan bli flere. 

– Hvis de kan bygge egne nettverk ved å bli invitert inn på arenaer som vanligvis er lukket, kan det være attraktive caser for investorene, sier hun. 

Fikk hjelp av Hjeltnes

Charge-programmets leder er seriegründeren Aiman Shaqura, som selv kom til Norge og Toten som flyktning. Han har tydelig fått merke magien et nettverk kan utrette. I tre år hadde han forsøkt å få til et møte med Petter Stordalen, men så lot Arne Hjeltnes seg engasjere av prosjektet hans.

– Han fikk det til på én uke, forteller Shaqura.

Nå håper Shaqura på minst én virkelig hit i den første runden av programmet, som har planlagt fire runder de neste to årene.

Uten gamle skolekamerater

Blant de ni selskapene som kom til finalen er Lokalii av dem som har kommet lengst. Selskapet har en app som skaper en markedsplass for lokale opplevelser der du er, og har fått lagt inn 500 opplevelser. De har dessuten avtaler på gang om å bli lokalguide for store kjeders hotellgjester.

Gründer Pouria Ruhi har selv hatt nytte av kontakter etter å ha jobbet i hotellbransjen, og han mener det er klart vanskeligere for dem som ikke har bygget uformelle nettverk på norske universiteter og videregående skole. 

– Her finnes det en hel masse kompetanse som vi ønsker å få med oss, sier han om hvorfor han ønsker å bli med i programmet.

Etter en tre dagers samling var det Lokalii, Human Aspect og Jalla som vant og skal få veiledning i seks måneder. 

Vil «klone» seg selv digitalt 

Hva har vært din aller tøffeste utfordring i livet? Hvordan føltes det på den aller verste dagen? Ville du vært villig til å fortelle om dette i et videointervju – for at andre som opplever det samme kan finne støtte og komme videre?

Dette var spørsmålene Jimmi Ruben Westerheim, Kumanan Krishnapillai og de andre i Human Aspects måtte ha svar på før de kunne si opp jobben og satse på ideen sin.

– Jeg gikk ut på gaten for å spørre folk som aldri har hørt om oss etter en uke hadde vi 30 intervjuer, forteller Westerheim, som tidligere jobbet med shipping i syv år for John Fredriksen.

Folk åpnet seg for Westerheim, men til gruppens fortvilelse viste det seg at vennene ikke klarte å få folk til å snakke like åpent. Selskapet, som nå består av seks personer fra seks ulike land, har som mål å samle en massive mengde intervjuer, for alle typer traumer. For å nå over alle er planen er å gjøre Westerheim til en kunstig intelligent, virtuell intervjuer i en app.

– Vi er her på Charge fordi vi håper de vil bygge appen sammen med oss, sier han.

Den kunstige intelligensen skal sørge for at en virtuell versjon av Westerheim skal stille de rette oppfølgingsspørsmålene, og planen er at han skal dukke opp på mobilskjermen i folks egne omgivelser, omtrent som spillet Pokémon plasserer sine karakterer i bilder tatt av mobilkameraet. Da kan Westerheim være over hele kloden samtidig, og håpet er han fremdeles får folk til å åpner seg.  

Humas Aspect er organisert som en stiftelse. De håper å tjene penger på at psykologer kan bli oppført i tjenesten, men ikke for deres egen vinning. Dette har gjort det lettere å få med frivillige, både folk som har laget en nettside gratis og kjente folk som har latt seg intervjue, forteller Westerheim.(Vilkår)

Da hun ble nestleder i NHO, ga toppsjefen et kjempestrengt råd hun mener hun trengte å høre
– Det er det viktigste vi kan gjøre for å få flere kvinnelige toppledere.
02:12
Publisert: