Flere profilerte norske gründere går sammen for selv å investere i nye selskaper gjennom et nytt nordisk fond kalt «The Nordic Web Angel Fund».

Tilgangen på kapital for gründere i Norge har i flere år vært mager. Og de store, profesjonelle fondenes investeringer i den helt tidlige fasen av et selskaps liv, har krympet til rekordlave nivåer.

– Dette er gjødsel for å være med å bygge opp selskapene vi ennå ikke kjenner til i dag, sier Johan Brand, som går inn med penger i fondet.

Han er en av gründerne i Kahoot, som med sine quiz-spill er blitt et populært læringsverktøy i skoler verden over og nå har over 50 millioner månedlig aktive brukere.

Fondet skal investere i gründerbedrifter fra de nordiske landene og typisk gå inn med mellom 200.000 og 600.000 kroner i hver bedrift.

Noe av inspirasjonen er hvordan svenske suksessgründere har vært med å bygge opp nye generasjoner av selskaper som investorer.

– Dette er et viktig tegn på at vi begynner å få et økosystem her i Norge lik det i Sverige, hvor det er erfarne gründere som starter å investere både kapital og kunnskap i oppstartsbedrifter, sier Kjartan Slette, en av de andre investorene.

Han er gründer i reklameteknologiselskapet Unacast.

Små, men viktige penger

Den nøyaktige størrelsen på fondet er ikke kjent, men er etter det DN forstår på under ti millioner kroner.

Selv om det ikke er snakk om store summer, er det viktig at noen er der for å gjøre de tidlige investeringene, mener gründerne. Også fordi de større, profesjonelle investorene gjerne kommer inn stadig senere, hvor avkastningen er bedre.

De profesjonelle venturefondene reduserte sine investeringer i den helt tidlige fasen i gründerselskaper fra 134 til 112 millioner i fjor – det laveste nivået siden man begynte å samle inn tall i 2007.

Samtidig økte de investeringene i senere faser fra 444 til 915 millioner kroner, viser tall fra Norsk Venturekapitalforening.

– Det er senere de store innsatsene kommer, som alle vil være med på. Men noen må strø frø for at man skal kunne høste i neste runde, sier Brand.

Norge har også fra før av et investeringsfond bestående av gründere, Founders Fund, som de siste fire årene har reist to fond, på 30 og 70 millioner kroner. Der er Kjell Inge Røkke, Opera-grunnlegger Jon S. von Tetzchner og Tapad-gründer Are Traasdahl blant investorene.

Svenskene med milliardforsprang

Selv summene i Founders Fund er fortsatt små sammenlignet med svenskene, som har en sterk tradisjon for teknologigründere som gjør suksess for så å bli investorer i neste runde med selskaper.

Niklas Zennstrøm ble milliardær etter å ha solgt Skype til Ebay i 2005. Året etter begynte han å bygge et av Europas største investeringsfond for gründerbedrifter, Atomico.

Senest i år annonserte han et nytt fond på 765 millioner dollar, tilsvarende 6,2 milliarder kroner etter dagens kurs.

Klarna-medgründer Niklas Adalberth er en annen som er blitt en profilert investor de to siste årene. Klarna er et finansteknologiselskap hvis kjerne er å håndtere betalinger for nettbutikker. Selskapet er verdsatt til 2,5 milliarder dollar.

I mai i år fikk Adalberth medgründere fra klokkeprodusenten Daniel Wellington og spillselskapene Mojang (skaperne av Minecraft) og King (skaperne av Candy Crush) med på et nytt fond på 300 millioner svenske kroner.

Senest tirsdag kom nyheten om at Martin Lorentzon, som startet Spotify sammen med Daniel Ek, investerer fem millioner i gründerselskapet Sniph. Selskapet tilbyr parfyme-abonnementer.

– Svenskene er mye flinkere enn oss til å forstå at man må være med og skape grunnlaget man kan høste på senere. De har en langsiktig tankegang, sier Brand.

Startet av britisk journalist

Det nye nordiske fondets initiativtager er britiske Neil Murray, som siden 2014 har levert nyheter og analyse om oppstartsbedrifter i Norden gjennom nettsiden The Nordic Web.

Neil Murray i The Nordic Web.
– Neil Murray i The Nordic Web. (Foto: Ida von Hanno Bast) Mer...

– Fondet var absolutt ikke del av planen da jeg startet The Nordic Web, men føles likevel som en naturlig fortsettelse av arbeidet jeg har gjort de siste fire årene, sier Murray.

– Er planen å gjøre en første runde med investeringer det neste året og så forsøke å hente mer penger fra investorer?

– Ja, fondet vil bli brukt de neste 12 månedene. Så vil vi gjøre det om igjen, forhåpentlig med enda flere nordiske gründere som plasserer kapitalen og kunnskapen sin tilbake i økosystemet.(Vilkår)

Går det an å få boliglån på to minutter i DNB? Se hvordan det gikk da DNs journalist testet
02:03 Min
Publisert: