En aromatisk røklukt henger over lokalet. Jan Kristiansen skyver tilberedte laksefileter inn i nitti år gamle røkovner. På bakrommet er kona og en ekstrahjelp kalt inn for å få unna volumene. Datteren har tatt ferie for å hjelpe til i disken, der stadig nye kunder strømmer til for å handle inn røklaks og gravlaks til høytidsdagene. 30 prosent av årsomsetningen kommer denne måneden.

Det er julerush hos Janas Fiskerøkeri i Stavanger.

Den siste mohikaner

Det er ikke mange som driver lignende forretning her til lands lenger.

– Jeg kaller meg for den siste mohikaner, sier Kristiansen.

Snorre og Wenche Kverneland er innom for å handle røklaks til jul, og blir betjent av innehaver Jan Kristiansen.
Snorre og Wenche Kverneland er innom for å handle røklaks til jul, og blir betjent av innehaver Jan Kristiansen. (Foto: Tommy Ellingsen)

Han vet ikke om noen andre uavhengige røkerier av denne typen. Finnmarkingen kjøpte det for nærmere førti år siden. Nå er han blitt 70.

– Jeg begynner å bli en voksen mann etter hvert, så jeg har jo tenkt å selge meg ut. Men jeg syntes det var for galt å legge det ned, fordi det er blitt en veldig god butikk, sier han.

Resten av året jobber han alene, men omsetter likevel for fire millioner i året. Han anslår at driften kaster av seg 600.000-800.000 kroner årlig etter at husleien er betalt. Regnskapene er ikke offentlige, ettersom Janas Fiskerøkeri har vært enkeltmannsforetak frem til i år. Kristiansen mener etterspørselen er på vei opp.

– Det er det ikke noen tvil om. Det er derfor jeg ikke vil legge det ned, sier han.

Kundene er blitt mer kvalitetsbevisste, mener han. Det hjelper også at det finnes mange italienske og franske oljefolk i Stavanger, en kundegruppe som har et varmt forhold til små delikatesseprodusenter. På toppen leverer han også til en del topprestauranter i byen. Han røyker også et par tusen villaks for sportsfiskere i året.

– Vi har 20 prosent vekst i år, og det er i nedgangstider i Stavanger.

Dagligvarebutikkene vil han ikke selge gjennom. Det gjelder å verne om lønnsomhetsmarginene.

– For hver tusenlapp jeg kjøper i råvarer, skal jeg ha tre igjen, ellers gidder jeg det ikke.

En annen kvalitet

I kassen kommer kundene Wenche og Snorre Kverneland for å betale. Hun er oppvokst i strøket, og kjenner røkeriet fra mange tiår tilbake.

– Det er dyrere og det er mye bedre, sier hun og sammenligner med røkelaksen i dagligvarehyllene.

– Dette er en helt annen kvalitet.

Datteren Kine Kristiansen har lurt litt på å flytte hjem fra Oslo og ta over fiskerøkeriet når faren Jan gir seg, men det er ingen lett beslutning.
Datteren Kine Kristiansen har lurt litt på å flytte hjem fra Oslo og ta over fiskerøkeriet når faren Jan gir seg, men det er ingen lett beslutning. (Foto: Tommy Ellingsen)

Kristiansen veier varene deres og prater lett og ledig med alle og enhver. Han kaller det den kjekkeste jobben han har hatt. Det var rene tilfeldigheter som gjorde at finnmarkingen havnet i denne bransjen.

– Jeg har en merkelig bakgrunn til å være fiskehandler. Jeg gikk på sosialhøyskolen i Oslo og jobbet i barnevernet der i ti år. Jeg kom hit som bestyrer for guttehjemmet i Sandnes, sier han.

Så kom hans gamle fiskerfar flyttende fra Hammerfest på 70-tallet. Faren ble kompis med den forrige innehaveren av røkeriet, som var barnløs. Løsningen ble at Jan og broren kjøpte eiendommen i 1979. Broren har for lengst flyttet nordover igjen.

Sterke følelser

Datteren Kine Kristiansen kommer med varmrøkt krydderlaks og sennepssaus.

– Dere må smake. Selvfølgelig må dere smake, sier hun.

Janas Fiskerøkeri røyker også fisk for sportsfiskere, og noen av fiskehodene blir satt på utstilling.
Janas Fiskerøkeri røyker også fisk for sportsfiskere, og noen av fiskehodene blir satt på utstilling. (Foto: Tommy Ellingsen)

Til vanlig jobber hun ved Forsvarets høgskole i Oslo, men tar hvert år fri for å hjelpe faren før jul.

– Ja ja. Det er årets høydepunkt, uten tvil, sier hun.

Hun har grublet hardt og lenge om hun skal ta over selv, et tema som har skapt store følelser over middagsbordet. Problemet er at hun er etablert i Oslo. Dessuten lurer hun på om faren er mye av attraksjonen ved stedet. Hun snakker om guttepraten med sportsfiskerne som kommer med villaks.

– Det handler om pappa. Halvparten kommer på grunn av ham.

Skal lære bort faget

Kristiansen håper noen arvtagere melder seg. Han er villig til å lære dem opp i faget.

– Det tror jeg at jeg er blitt veldig god på, sier han.

Nylig la han ut eiendomsmassen for salg for 12 millioner kroner, men han trakk tilbudet tilbake, for han synes det er i minste laget.

Jan Kristiansen driver Janas Fiskerøkeri i Stavanger. Det er travelt frem mot jul og kona Marianne Kristiansen må hjelpe til med å skjære gravlaks. Her sprøyter hun skivene med konjakk.
Jan Kristiansen driver Janas Fiskerøkeri i Stavanger. Det er travelt frem mot jul og kona Marianne Kristiansen må hjelpe til med å skjære gravlaks. Her sprøyter hun skivene med konjakk. (Foto: Tommy Ellingsen)

– Det er mye historie her, sier han og peker rundt.

I et hjørne satt den gamle NRK-kjempen Erik Bye da han laget juleinnslag fra røkeriet i 1965. Før det, for hundre år siden, var kjellerlokalet trolig billedhuggeratelier, mener han.

– Du kan godt si at hvis det er noen som er interessert i å overta et lukrativt lite røkeri, med masse nostalgi og historie og sjel, så har de sjansen nå. (Vilkår)

Dagfersk røkelaks ligger i butikken. For optimal kvalitet skal den pakkes i papir, ikke i plast, ifølge Janas Fiskerøkeri.
Dagfersk røkelaks ligger i butikken. For optimal kvalitet skal den pakkes i papir, ikke i plast, ifølge Janas Fiskerøkeri. (Foto: Tommy Ellingsen)
Meretes utvalgte: Slik blir du festens ultimate midtpunkt
Slik sablerer du en champagne.
02:41
Publisert: