Kahoot har vært en heseblesende suksess siden lanseringen i 2013 om man ser på brukertallene.
I USA signerer de norske gründerne autografer når de er på skolebesøk, hvor quizene, kalt kahoots, er blitt et viktig læreverktøy. Med 50 millioner aktive månedlige brukere, har selskapet vokst nesten like raskt i sine fire første år som det Facebook gjorde.
Hva som skal bli selskapets forretningsmodell har derimot vært et ubesvart spørsmål. Selskapet kan kun vise til en omsetning på litt over fire hundre tusen i 2016, og et driftsunderskudd på over 15 millioner.
– Omsetningen vår i 2016 var ubetydelig, men vi jobber med å etablere skalerbare inntekter innen utgangen av 2017, sier administrerende direktør Erik Harrell i Kahoot.
En plan for penger
Harrell er amerikaner, har bakgrunn som finansdirektør i Opera og tok over ledelsen av selskapet fra gründer Johan Brand i september i fjor. Byttet hadde sammenheng med at selskapet nå begynner kommersialiseringen, forteller Harrell.
Den planen har to hovedtrinn:
På kort sikt er planen å få bedrifter til å betale for å bruke Kahoot. På lang sikt er planen å tjene penger på å la selskaper promotere seg mot klasserommene ved å lage quizer lærere kan velge i, samt starte en markedsplass for kjøp og salg av ferdigutviklede og velgjorte quizer.
I dag er mer enn åtti prosent av brukerne til Kahoot elever i klasserom. Men også i «klasserommene» til flere av verdens største bedrifter er Kahoot blitt et populært verktøy for å skolere ansatte.
Når revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC holder fagtunge revisjon- og skattekurs, lar de deltagerne lage Kahoot-quizer til hverandre.
– Det er utrolig sterk læring i å forsøke å stille gode spørsmål, sier leder for digital læring Wenche Woldseth i PwC.
Selskapet har brukt Kahoot som pilotkunde siden 2015. For det har de betalt 187.000 kroner i året. Men hadde selskapet ønsket det, kunne de brukt tjenesten gratis – siden den er tilgjengelig for alle med en internettoppkobling.
– Det har vært noen spørsmål omkring det internt. For oss er det et etisk spørsmål. Vi vil bidra, og særlig når det er unge entreprenører. Jeg er også ganske spent på hva de skal tjene penger på. I vår bransje, revisjon- og rådgivningsbransjen, var det ganske vanskelig å forklare forretningsmodellen deres, for å si det sånn. Vi har ikke sett noe lignende tidligere, men det er jo interessant, sier Woldseth.
I løpet av året skal Kahoot lansere «Kahoot for work», hvor bedrifter kan få utvidet funksjonalitet, logoen og fargene sine på produktet og muligheten til å lagre og dele kahooter internt på tvers av hele selskapet.
Tanken er å ha et gratisnivå og et premiumnivå for bedrifter, ikke ulikt modellen til tjenester som jobbverktøyet Slack eller musikkstrømmetjenesten Spotify.
– Kahoot for Work skal stå for hovedandelen av inntektene våre de neste to årene, sier Harrell.
Bedriftsquiz i klasserommet
DNB ble i vinter også betalende pilotkunde hos Kahoot, hvor banken blant annet bruker quizene på nyansatte under opplæring.
Men DNB vil også gjerne inn i quizene i klasserommene på landets skoler. I januar konkurrerte hundre skoleklasser samtidig i en kahoot om privatøkonomi. Quizen var laget av DNB som en del av «Lærepenger», et digital undervisningsopplegg DNB tilbyr skoler, hvor elevene lærer grunnleggende ting om økonomi og forbruk.
– Det er helt åpenbart et marked som mange kan ha lyst på, sier konserndirektør Thomas Midteide i DNB.
På lengre sikt planlegger Kahoot å la selskaper betale for promoterte plasser når lærere skal velge ut ferdige quizer til elevene sine. Samt la lærere og andre handle sine beste quizer. I USA, hvor over to tredjedeler av Kahoot-brukerne befinner seg, er det vanlig praksis at lærere kjøper og selger læreplaner seg imellom. Den største plattformen, Teachers Pay Teachers, omsatte i 2016 for mer enn 100 millioner dollar, ifølge Business Insider.
– Vi tror majoriteten av innholdet vil komme fra lærebokforlag og lærere, men vi forventer også at det vil komme innhold fra bedrifter som ønsker å støtte tiltak for bedre utdannelse, sier Harrell.
DNB vil inn i klasserommene
Å slippe kommersielle selskaper inn skolen er ikke et ukontroversielt tema.
– Det er en ting vi tenker mye på og vi er svært varsomme. Til syvende og sist har skolene kontrollen. Lærerne er bindeleddet inn i klasserommet og det er de som avgjør hvilket innhold som brukes, sier Harrell.
Barn har særskilt vern i markedsføringsloven i Norge. I «Lærepenger»-programmet har DNB forbudt all bruk av sine egne logoer. Midteide forsikrer også om at de ikke forsøker å lure inn litt snakk om DNBs Visa-kort for ungdom og BSU-kontoer.
– Vi vil være forsiktige med markedsføringen, men det kan nok hende at ikke alle kommersielle aktører tar like store hensyn, sier Midteide.
– Hvorfor skal DNB lage undervisningsopplegg til norske skolebarn?
– For vår del handler det om at skolene i dag ikke har et undervisningsopplegg for privatøkonomi. Vi har forsøkt å hjelpe skolene med et opplegg.
Statsminister Erna Solberg uttalte i et intervju til DN i vår at gründerskap har fått lite plass i skolen.
– Drivkraften til å skape sitt eget selskap er en drivkraft som har vært underslått mye i utdannelsessystemet», sa Solberg.
Midteide er enig, og mener det næringslivet fortjener større plass i skolen.
– Vi lærer mye om penger skal brukes i samfunnet. Vi lærer ikke så mye om hvordan pengene skapes. Det er nok viktig å få balansert ut det.
– Og det tenker du kan gjøres ved at man slipper selskaper til i skolen i større grad?
– Ja, om det gjøres på den riktige måten kan det være fornuftig.(Vilkår)