Forskjellene i dagligvarekjedenes innkjøpspriser fortsetter å krympe, viser Konkurransetilsynets kartlegging for 2022.
– I den grad mindre forskjeller skyldes at Rema og Coop har fått bedre innkjøpsbetingelser, er det et godt tegn. Lavere innkjøpspriser vil kunne komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser eller bedre utvalg, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord.
Kartleggingen er et arbeid som tilsynet har gjort siden 2017 der formålet er å undersøke forskjeller i innkjøpsprisene for Norgesgruppen, Coop og Rema fra et utvalg leverandører. Det er førstnevnte som ifølge Konkurransetilsynets undersøkelser har oppnådd de laveste innkjøpsprisene blant trioen.
Ikke lavest pris hos alle
Årets kartlegging viser stor variasjon mellom leverandørene, der noen leverandører har små prisforskjeller, mens andre har større. Dette har også de tidligere kartleggingene vist. For en del enkeltleverandører er det også stor variasjon i prisforskjellene gjennom perioden fra 2017 til 2022. Norgesgruppen får ikke lavest pris hos alle leverandørene i kartleggingen, ifølge tilsynet.
Det opplyser videre at forskjellene i innkjøpspriser er vesentlig redusert siden 2017. Disse prisene er et resultat av forhandlinger der kjedene gir ulike motytelser i bytte mot lavere pris. Dette kan være alt fra logistikktjenester, varepåfylling, markedsføring eller prisnedsettelser i forbindelse med kampanjer.
En av grunnene til de ytterligere reduserte forskjellene fra 2021 til i fjor var at Rema og Coop ga flere motytelser hadde og høyere kampanjeaktivitet.
«Ofte er forskjellene i innkjøpspriser betydelig lavere når man holder utenfor de rabattene som i størst grad er betaling til kjedene for tjenester og kampanjer. Forskjellene uten disse rabattene er også betydelig redusert fra 2017 til 2022», skriver tilsynet.
Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, konstaterer at det nok en gang er blitt dokumentert at forskjellene i innkjøpspriser er langt mindre «enn det enkelte forsøker å fremstille det som».
– Dette viser at konkurransevilkårene for aktørene også er langt likere enn mange hevder, men det viser også at politisk regulering av innkjøpsprisforhandlingene er unødig risikosport. Resultatet kan bli høyere matpriser, skriver Rømmerud i en uttalelse.
«Prosjekt Dagligvare»
Konkurransetilsynet startet altså arbeidet med å undersøke prisforskjeller i innkjøpsprisene hos dagligvareaktørene. I 2019 ble det gjennomført razziaer hos Norgesgruppen, Lilleborg og Mondelez Norge.
16. juni 2021 gikk Konkurransetilsynet ut og sa at det hadde avsluttet etteforskningssaken mot de tre.
– Etter grundige vurderinger har vi ikke funnet grunnlag for å gå videre med saken. Vi har blant annet vurdert om det er snakk om ulike vilkår for likeverdige ytelser, om ulikhetene begrenser konkurransen, og om dette i så fall skyldes et konkurransebegrensende samarbeid eller et misbruk av dominerende stilling, sa konkurransedirektør Lars Søgård.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.