Striden om hvilke tiltak som kan sikre lavere priser og bedre utvalg i norske dagligvarebutikker er på ingen måte avgjort. Næringsdepartementet bruker helligdagsfreden til å publisere en pressemelding om hvilket verktøy det ser for seg at Konkurransetilsynet kan få.
– Vi ønsker at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn tidligere når dagligvareaktørene blir for store. På denne måten vil vi bidra til bedre konkurranse, som gir bedre utvalg i butikkene og forbrukerne mer for pengene, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Står mot hverandre
For en knapp uke siden la næringskomiteen på Stortinget frem sin innstilling for et mer rettferdig dagligvaremarked. Der skulle 11 tiltak bedre konkurransen. Dagligvaregigantene er ikke enige seg i mellom om hva som er beste løsning. Forslagene fra stortingspolitikerne fikk heller ikke jubelen til å stå i taket hos Konkurransetilsynet, som frykter at tiltakene kan ha motsatt effekt av den ønskede.
De siste ukene har mange sagt mye om hvordan man kan sikre bedre konkurranse i den maktkonsentrerte dagligvarebransjen. Mens Rema 1000, nettutfordreren Oda og dagligvareaktøren Coop hilser nye tiltak velkommen, er den største aktøren i markedet, Norgesgruppen, og Dagligvareleverandørenes forening (DLF) ikke begeistret og mener en regulering som kun er rettet mot deres bransje ikke er veien å gå.
I mars ba næringsminister Vestre Konkurransetilsynet om å vurdere nye virkemidler som vil gjøre det enklere for tilsynet å bekjempe konkurranseproblemer i dagligvaremarkedet. Disse ble overlevert i forrige uke.
I notatet, som DN har fått innsyn i, redegjør Konkurransetilsynet kort for hva de mener er utfordringene i markedet. Videre skisserer de tre alternative tilnærminger med analyse av fordeler og ulemper. Av de tre alternativene faller Konkurransetilsynet ned på det som omtales som konkurransefremmende verktøy. Konkurransetilsynet viser blant annet til at Storbritannia og Island allerede har hjemler for dette og at Sverige og Danmark vurderer å innføre slik lovgivning.
Verktøyet skal gjøre det mulig å treffe bransjespesifikke tiltak mot konkrete konkurranseutfordringer i markedene.
– Tiltaket handler om at Konkurransetilsynet først identifiserer konkurransehindringer i en bransje, for deretter å utforme skreddersydde avhjelpende tiltak. Vi mener dette kan bidra til å løse konkrete utfordringer blant annet i dagligvaremarkedet, sier konkurransedirektør Tina Søreide i pressemeldingen fra Næringsdepartementet.
Vil styrke konkurranseloven
Med denne endringen kan Konkurransetilsynet pålegge dagligvareaktørene å endre adferd, avtaler eller lignende selv om man ikke kan påvise et lovbrudd.
– La oss si at en dagligvarekjede inngår en eksklusiv avtale med en brusleverandør. Hvis Konkurransetilsynet oppdager at eksklusiviteten skaper konkurranseproblemer i markedet, kan de pålegge aktørene å åpne opp for at andre brusleverandører også kan selge varer i den aktuelle butikkjeden, uten at man har påvist misbruk av dominerende stilling eller at denne avtalen isolert sett skader konkurransen mellom kjedene, sier Vestre.
Ser EØS-utfordringer
I notatet fra Konkurransetilsynet til departementet advarer faginstansen mot å gå videre med en forskrift, likt det stortingsflertallet nylig gikk inn for, uten at dette er grundig utredet. I tillegg til at tilsynet frykter at en forskrift kan virke mot sin hensikt, skriver det at en forskrift også kan møte på utfordringer knyttet til EØS-avtalens bestemmelser.
«Før en eventuell forskrift innføres bør det imidlertid foretas en bred evaluering av dens egnethet til å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet», oppsummerer tilsynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.