Himmelen er virkelig målet for gründer Kristoffer Liland (28). I tre år har han jobbet for å få konstruert en spesiell vannfylt ballasttank, som gjør det mulig å skyte raketter opp i rommet fra vannflaten. Nå har han også fått midler til å komme i gang, som en av åtte vinnere i den andre runden av Forny-programmet.

– Pengene skal gå til bygging av en rakett, som vi gjør hos Micro Aerospace Solutions på Kennedy Space Center. Det blir en oppskyting fra land først, så skal vi bruke den samme raketten til utskyting utenfor Cape Canaveral, sier Liland.

Raketten skal etter planen skytes opp i slutten av mai, og hvis alt går bra håper han demonstrasjonen kan løfte selskapet, så de er klare for en ordentlig finansieringsrunde – en «series A», som det heter i gründerverden.

Imponert

For å få pengene har Liland og hans team først gått gjennom en utvelgelsesprosess med søknad og presentasjon for en fagjury. I den satt blant annet Silvija Seres, som jobber med investeringer i Technorocks og har lang fartstid fra it-bransjen.

– Det er utrolig spennende å se hvor gode prosjekter som kan komme ut allerede etter masterstudier, sier hun, full av entusiasme.

Seres beskriver juryarbeidet som svært oppløftende, og er full av lovord til ordningen og hvordan den gjennomføres.

– Det er ikke bare pengene, men ekspertgruppene er bredt sammensatt med dypt faglige folk og mange med erfaring. De kan få pekere til andre relevante personer og mulige justeringer av prosjektene, og kanskje komme tilbake om et halvt år hvis de ikke fikk penger nå, sier hun.

Kort og muntlig

Seres mener den relativt korte prosessen, der også muntlig forklaring er viktig, er godt egnet til å hjelpe gründerne, og få frem de beste. Dette mener hun står litt i kontrast til mange andre søknadsprosesser om offentlige midler, som er mer rent skriftlige og tregere.

Seres roser også flere av prosjektene for å vise tverrfaglighet i praksis. Hun trekker blant annet frem et prosjekt som kombinerer psykologi, statistikk og programmerere, for å lage medisinsk kunstig intelligens.

– Det er vårt utdannelsessystem som skaper dette, og de som klager på at det er for teoretisk burde se dette, sier hun.

Fritt valg av oppskytingspunkt

Liland forteller at han selv ikke er noe teknisk vidunder, men ønsker å jobbe med romfart, og har studert innovasjon og kunnskapsutvikling. Og han har samlet et team på 17 personer i Norge, USA, Australia og EU-land, der mange har lagt inn mange dugnadstimer.

– Vi har hentet inn kunnskap der vi har funnet den, sier han.

Han mener en vannbasert rampe har mange fordeler, ikke minst fordi landbaserte baser er svært dyre og ikke kan flyttes.

Norske Kværner var i sin tid med på Sea Launch, som skyter opp satellitter fra havet, men det ble ikke noen økonomisk suksess for dem. Liland mener deres ombygde oljeplattform var for dyr å konstruere og for lite fleksibel.

Pakkelevering i verdensrommet

Lilands plan er å lage både raketter og rakettramper for å kunne levere satellitter i bane rundt jorden.

-Vi begynner med små til mellomstore satellitter og bygger oss opp til vi kan skyte opp en romstasjon så fort som mulig.

– Holder det med en million kroner?

– Det blir trangt, men det holder for dette. Det er mulig vi også får en kommersiell nyttelast på en av oppskytingene, som vil hjelpe, sier han.

– Det er et langskudd?

– Det er en månelanding. Det er ikke lett, men det har ikke vært så vanskelig som jeg trodde. Og det hjelper å være litt besatt, sier han.

Seres tror den ene millionen kan hjelpe flere i gang.

– Det er ikke enorme midler de får, men har du unge flinke folk som vil mye, så kan de få til mye. De har dessuten tilgang til faglig ledende miljøer så har de mye gratis hjelp, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.